Hør paa meget! tal dog blot Hvad til Tid og Sted er godt!

Se flere sitater

Henrik bodde ikke like lenge sammenhengende på Eidsvoll, som han gjorde i Kristiansand og Christiania. Likevel betraktet han denne bygda som sitt hjemsted. Det var her han fant mye av grunnlaget for natursymbolikken i lyrikken sin.

Henriks kjærlighet til bygda
Gjennom hans gode kjennskap til Eidsvolls historiske betydning og hans engasjement for innbyggerne der, ble folkeopplyseren oggrunnlovshistorikerentil. Henriks kjærlighet for dette stedet kommer tydelig fram i diktet ”Hungersnøden”:

 

O, jeg skulde kjende Dalen!
Ingensteds saa grøn var Birken,
ingensteds saa hvid var Kirken,
ingensteds saa Bygget groe'de . .
o, jeg skulde kjende Dalen,
hvor de gamle Dyder boe'de!
(Utdrag fra ”Hungersnøden”).

Forholdet til naturen
Bare ni år gammel flyttet Henrik til Eidsvoll. Faren, Nicolai, hadde ønsket seg tilbake dit, etter at han hadde vært med på å skrive grunnloven der i 1814. (Les mer om hva som skjedde på Eidsvoll i 1814). Han hadde fått stillingen som sogneprest og bosatte seg sammen med familien på prestegården. Naturen og folkelivet på stedet gjorde sterkt inntrykk på den tidligere kystbeboeren og bygutten, Henrik. (Les mer omKristiansandsgutten). Hele Romerrikes natur, for øvrig, la grunnlaget for mye av natursymbolikken i lyrikken hans. Naturmotivene var ikke først og fremst ment som idylliske naturskildringer, men fungerte snarere som et symbolsk utgangspunkt for beskrivelsen av verden og universet. Naturen avspeilet den guddommelige skaperkraft og ånd. Dersom Henrik klarte å fange dette guddommelige prinsippet i naturen med dikterpennen, klarte han kanskje også å komme nærmere en forklaring på meningen med hans egen eksistens. Slik skrev han seg inn i en romantisk diktertradisjon. (Les mer om romantikkens kunstsyn).

Eidsvolltiden
Henrik flyttet etter bare to år for å gå på latinskole i Christiania, men han tilbrakte det meste av skoleferiene hjemme hos familien sin. Etter fullført teologisk embetseksamen i 1829, flyttet han tilbake til hjembygda. Han reiste en del i dette tidsrommet, både utenlands og innenlands, men brukte prestegården som base frem til 1835. Denne tiden blir gjerne omtalt som Eidsvollstiden. Siden han bare var 21 år gammel og for ung til å søke et prestekall, valgte han å forberede seg til yrket ved å lese med konfirmanter, holde søndagsprekener og hjelpe til med å styre prestekallet. Henrik var svært virksom i denne perioden på Eidsvoll. Han ga ut bl.a. Digte. Første Ring, Skabelsen, Mennesket og Messias og Digte. Anden Ring i disse årene.

Folkeopplyseren
Henrik så tidlig behovet for å bedre fattige husmenns og bønders levekår. Gjennom opplæring i allmenn og praktisk kunnskap kunne de dårligst stilte i bygda lettere påvirke sin egen hverdag, og utnytte rettighetene grunnloven ga dem. Derfor fikk han i 1829 opprettet et slags første, provisorisk folkebibliotek med utlånsordning på prestegården, slik at folk kunne få tilgang til bøker. Opplysningsarbeidet hans sluttet imidlertid ikke med dette. Året etter ga han ut det første heftet av ni i tidskriftserien ”For Almuen”. Noen år senere opprettet han en søndagsskole for ”voksne bondegutter”. Religion var bare ett av fagene det ble undervist i.

 

Eidsvolls historiske betydning
Selve prestegården og Eidsvoll kirke, der faren var prest, lå på vollene der Eidsivatinget hadde holdt til fra Olav den Helliges tid på 1000-tallet. For Henrik virket det helt naturlig at Norges grunnlov, undertegnet 17. mai 1814, ble skrevet nettopp på det stedet hvor de eldste lover også var blitt håndhevet. (Les mer om Eidsvolls historiske perler). I en tale for eidsvollingene minnet han dem på deres ansvar om å handle som sterke forbilder, slik forfedrene deres hadde gjort:
"Dertil, […], er det vi fremkalde Fædrenes Minni, og fremmane deres Dyder forat disse kunne mønstre [samle] vore.Var der ingen Lighed imellem dem -- forgjæves traadte da disse
Masser sammen nær det gamle Eidsevjuathing [Eidsivating], i Norges minderigeste Egn, […]”. (Utdrag fra "Til Forfædrenes Minde").

Selv bidro han til å synliggjøre Eidsvolls historiske verdi ved å gjøre feiringen av grunnlovsdagen til en ren folkefest. Tidligere hadde dagen blitt markert i mer private lag. Henriks sterke engasjement for nasjonens unge, demokratiske grunnlov førte også til at han var med på å starte en innsamlingsaksjon til et minnesmerke for å hedre grunnlovsmennene. Minnesmerket skulle stå i parken foran Riksbygningen på Eidsvoll Verk. Resultatet av innsamlingsaksjonen ble noe annerledes enn han forventet. Det kom inn nok penger til å kjøpe selve riksbygningen og gi den til folket i gave som en nasjonal eiendom. Det er den vi i dag kjenner som det nasjonale minnesmerket, Eidsvollsbygningen (Bli med på virtuell vandring i Eidsvollsbygningen).

Kilde:
Eirik Sundli: ”Henrik Wergeland og Eidsvoll”, BokEidsvoll – Eidsvoll Historielags lokalhistoriske bokserie, 2006.

 

 

 

Linn Bay Gundersen, 10. desember 2007 | Skriv ut siden