Umuligt? Nei! grib bare an, og byd alvorligt til! Tro mig, min Ven, Den meget kan, som bare rigtigt vil.

Se flere sitater

Henrik ble sendt hjemmefra for å få et bedre undervisningstilbud enn han kunne få i Eidsvoll. Året var 1819. Det var ikke uvanlig at unge gutter fra embetsmannsstanden og borgerskapet gikk på katedralskoler, som ble grunnlagt i middelalderen iChristiania (Oslo), Hamar, Stavanger, Bergen og Trondheim (Kristiansand først i 1686). Som sønn av en sogneprest, tilhørte Henrik selv embetsmannsstanden.

Det var også prest Henrik ønsket å bli, og derfor ville han gå på en skole som fra gammelt av hadde tilbudt en teologisk utdannelse. Faren, Nicolai, ivret også for at sønnen skulle følge i hans fotspor.

Hos onkel og tante på Akershus festning
Allerede som elleveåring flyttet Henrik til Christiania for å gå på skole og ble innlosjert hos sin onkel, generalmajor Benoni Aubert, gift med moren Alettes søster, Henriette. Aubert var stasjonert på Akershus festning, og han og hans familie bodde i et steinhus innenfor borgen. Her bodde Henrik i 2 år mens han gikk på Christiania Katedralskole. Henrik trivdes ikke med onkelens militante husdisiplin og begynte snart å klage over situasjonen i brev til faren. Han måtte være i seng til klokken ni og måtte stå ved bordet når han spiste! Etter to år med strenge rammer hos familien Aubert, ba Henrik sin far om å få lov til å flytte på hybel. Faren, Nicolai, som trodde på Rousseaus prinsipper om fri oppdragelse, imøtekom sønnens bønn. Henrik flyttet derfor som trettenåring inn i Lakkegaten på Grønland, et urolig område som var kjent for å huse folk fra de nedre sosiale lag. Hvordan taklet Henrik all denne nyvunne frihet? For å si det med hans egne ord:

”Vi gjorde oss klart skyldige i utsvevelser og utskeielser. […] Vi drakk og foranstaltet opptøyer og tumultuariske [tumult: gateuro] tog gjennom byen nattestid. En fast stokk møtes hver eneste kveld til drikk, spetakler og nattlige streker. […]”. (Les kilden: les hele frierbrevet til Elise Wolff)

Tiden ved Christiania Katedralskole
Forholdet mellom lærere og elever ved Katedralskolen var nokså betent i de årene Henrik gikk der. Det var ikke uvanlig at enkelte lærere stilte beruset på jobb, noe som kunne gå hardt ut over elever. Elevene protesterte mot dårlig behandling, og misnøyen kunne toppe seg i fysiske konfrontasjoner mellom lærere og elever. Henrik ga også uttrykk for sin frustrasjon over forholdene. Han lot imidlertid ikke de kritikkverdige forholdene på skolen påvirke sine kunstneriske evner. Det var i skoleåret 1821 han fikk sitt første arbeid på trykk, den gotisk inspirerte skrekkfortellingen, Blodstenen. Han hadde dessverre ikke like mye fremgang på skolen, og til eksamen artium strøk han i matematikk. I og med at Henrik ønsket å studere teologi ved universitetet, som faren hadde gjort før han, måtte han bestå eksamen. Det gjorde han da også til slutt, men ikke med særlig gode resultater. Han fikk 4 (Temmelig godt) i religion, 3 (Godt) i norsk og 2 (Meget godt) i stil. Høsten 1825 ble han tatt opp som student ved Det kongelige Fredriks Universitet. Henriks mål var fremdeles å bli prest.

Kilder:
Harald Beyer: Henrik Wergeland, Aschehoug, Oslo, 1946.
Yngvar Ustvedt: Henrik Wergeland. En biografi, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1994.

Linn Bay Gundersen, 10. desember 2007 | Skriv ut siden