... en Vision er Beviis nokog læseligt nok for Troens Øie.

Se flere sitater

Begrepet 'digital fortelling' dukker stadig opp i skolehverdagen. Et av dette nettstedets siktemål er å vise måter å ta denne multimediale formidlingsformen eller sammensatte teksten i bruk som et pedagogisk virkemiddel. Det vil garantert engasjere elevene!

Hva er en digital fortelling?

En digital fortelling fungerer som en slags dokumentarfilm eller ’sammensatt tekst’ på ca. 2 - 4 minutter. Filmmaterialet kan bestå av fotografier, tegninger, videoklipp, brev, avisutklipp, animasjon m.fl. I tillegg består filmmaterialet av ulike typer lydfiler, egenproduserte eller lastet ned fra nett. Læreren må gjøre elevene klar over de rettighetsspørsmål som nedlastning av bilde- og lydfiler fra nettet aktualiserer.

Tradisjonelt sett har den digitale fortellingen hatt et rent selvbiografisk innhold. Det betyr ikke at denne presentasjonsformen ikke egner seg godt til formidling av andre emner. Det er disse mulighetene dette nettstedet forsøker å synliggjøre. Egner kanskje ikke Henrik Wergeland seg godt som emne for en digital presentasjonsform? Det kan man selv bedømme ved å se "Arne forteller historien om Henrik". 

Hvorfor bruke digital fortelling som formidlingsverktøy i skolen?
Det er flere gode grunner til å lære elevene opp i den digitale fortellingsformen. Mange elever lærer mye av å presentere et stoff for sine medelever. Dette gjelder spesielt, dersom det er gjort i en form som fenger dem. Flere av dem er allerede kyndige data- og nettbrukere, og den digitale fortellingens redskap kan de lett mestre med litt veiledning. Kunnskapsløftet rettferdiggjør også en bruk av den digitale fortellingen som formidlingsform. Én av de 5 grunnleggende ferdighetene elevene skal tilegne seg i alle fag, er å kunne bruke digitale verktøy.

Hva trenger vi for å lage en digital fortelling?
Først må man velge seg et tema eller en idé som man vil formidle. Deretter må en lage seg et digitalt arkiv med forkjellig bildemateriale. Dette kan bestå av levende bilder eller stillbilder i form av videoklipp, fotografier, tegninger m.m. Dersom man ikke finner relevant bildemateriale på nett, må man bruke skanner for å kunne lagre bildene digitalt eller bruke digitalt kamera/mobilkamera. Bildene må kanskje redigeres litt, og dette kan gjøres i bilde-redigeringsprogrammene Picture Manger, iPhoto, Photoshop m.fl. Videre trenger en dataprogram for redigering av selve filmen, dvs. den digitale fortellingen. Disse kan være Windows Moviemaker, Photostory, iMovie, JumpCut m.fl. Redigeringsprogrammene kan lastes ned på internett.

Hvordan lager vi en digital fortelling?
Anita Normann ved Charlottenlund ungdomsskolen i Trondheim har arbeidet lenge med den digitale fortellingen som formidlingsform. Hun har kurset både elever og lærere og har i denne forbindelse utviklet en klar og selvinstruerende mal, dersom en velger å bruke dataprogrammet ’Windows Moviemaker’. Veiledningen har likevel stor overføringsverdi, dersom man skulle benytte seg av andre digitale redigeringsverktøy under arbeidet med selve filmen, f.eks. Photostory, iMovie m.fl. Oppe til høyre vil du finne denne veiledningen.

Lykke til!

 

Linn Bay Gundersen, lbgundersen@hotmail.com, 13. juni 2013 | Skriv ut siden