Ord? Som Verden saa foragter?                  Ord i Digt? Endnu meer foragteligt!

Se flere sitater

Vinteren 1831 skrev Wergeland revolusjonsdiktet ”Det befriede Europa”. Virkningen av den såkalte julirevolusjonen i Frankrike sommeren før inspirerte ham, og på det tidspunktet diktet ble skrevet, så det fortsatt ut til at nasjonal frigjøring kunne lykkes i flere europeiske land.

En advarsel fra starten av: Dette diktet er ikke for pyser! Det er både stort og vanskelig og krever en innsats ut over det vanlige. Med hensyn til arbeidsmengde bør det for eksempel kunne utgjøre et selvvalgt emne i norsk med god margin. Samtidig er det ikke umulig å trenge inn i. Deler av diktet er lett tilgjengelig, og det er faktisk svært konkret, som vanlig hos Wergeland. En trenger heller ikke å skjønne absolutt alt i diktet for å ha utbytte av det. Det følgende er tenkt som nøkler eller veier inn i teksten.
Et dikt om nasjonenes frigjøring
”Det befriede Europa” gir Wergeland sin begeistrede tilslutning til en rekke nasjonale bevegelser som sloss mot de gamle enevoldsdynastiene. Diktets innhold var så kontroversielt da det ble skrevet, at det ikke kunne trykkes av hensyn til Sveriges vennskapelige forbindelser med tsarens Russland, et av de regimene Wergeland angrep sterkest. Først i 1834, da revolusjonsbølgen hadde lagt seg, ble det offentliggjort som del av samlingen Digte. Anden Ring.
Med sine mer enn 11 sider gir ”Det befriede Europa” utsyn over et mylder av begivenheter i samtidas Europa. Typisk for Wergeland er det at diktet skildrer en storslått frihetsvisjon samtidig som det forankres i det helt konkrete: begivenheter og gjenstander, historiske personer og geografiske steder. Diktet sveiper dessuten over historien – fra fjern mytologi til nær fortid – og hele kloden – og himmelen (!) – trekkes inn underveis.
Fra starten av diktet skuer dikterens sjel ut over Europa. Snart er sjelen i de høye Kaukasusfjellene med utsikt til Araratfjellet, den fjelltoppen som Noahs ark etter bibeltradisjonen strandet på, og snart på den langt mer beskjedne Skreikampen, en høyde som nok gir pen utsikt over Mjøsa1, men som ellers ikke rager opp blant verdens fjell. Det spiller likevel ingen rolle, for på et tidspunkt sier dikteren at ingen geografisk topp er høy nok for det hans sjel virkelig ser.

Ararat i Kaukasus Skreikampen, Mjøsa. Foto: Torill Vrålstad / ScanStockPhoto (image_225165)

Fra venstres: Ararat i Kaukasus. Foto: avatavat /iStockphoto; Skreikampen, Mjøsa. Foto: Torill Vrålstad / ScanStockPhoto. (Klikk for større bilde.)
Diktet er skrevet med et veldig engasjement, selv til Wergeland å være. Dikteren ser for seg en storslagen bølge av nasjonale frigjøringsbevegelser som feier vekk gamle og undertrykkende kongehus og dynastier rundt om i Europa. Stivnede kirkeordninger, som har spilt på lag med fyrstene, går med i det samme blodige dragsuget. Historiske og revolusjonære begivenheter av denne typen har ikke plass for de engstelige og betenkte, og englene selv går foran som eksempel:
-- Englene skue ei Sorg: Thi kun Seirsglands de see
hvor Mennesket stirrer i blodskyllet Ørken
---
Du gyser nerv’svage Stymper, gyser, naar
se, Jordens Stæders blaaskinnende
Domer2 i Flammerne drukne, og Klokken paa Eng
sit lyseblaa Hoved i Blodstrømme dukker.
(SS b.I 1, s. 400)
Et politisk samtidsdikt forutsetter noe historielesing
Diktet har den friskheten og det trykket som ofte følger med et dikt som er skrevet med utgangspunkt i samtidsbegivenheter. En forutsetning for forståelsen er at vi må sette oss noe inn i de samme begivenhetene. Det er som om noen om 175 år skulle lese et dikt som omhandler dagens krigssoner. Da ville begrep og navn som ondskapens akse og jihad, klasebomber og selvmordsbombere, Vestbredden og Gaza, Kabul og Kurdistan osv. fylle strofene og by på tilsvarende utfordringer.
Første skritt for å nærme seg Wergelands dikt vil være å lese en framstilling av hva som skjedde internasjonalt i årene rundt 1830. Det finnes gode flerbindsverk om verdenshistorien, og her vil en på noen sider få en grei oversikt. De viktige spørsmålene å få svar på er: Hva skjedde i disse åra? Hvor skjedde det? Hvorfor skjedde det, og hva ble resultatet?
Den store oppklaringsrunden
”Det befriede Europa” er et dikt som er fylt opp med en mengde navn av alle slag – på personer fra samtida og fra historien og på geografiske steder. Dessuten er det referanser til forskjellige fenomen som er ukjente for de fleste i dag.
Et eksempel: Fire sider ut i diktet (SS b. I 1, s. 399) er det snakk om tårnsangere som utgjør en bedre telegraf enn ”Metternichs klapprende Skildt”. Her er det enkelt å finne ut at Metternich er navnet på Østerrikes mektige utenriksminister på Wergelands tid. Verre er det å skjønne at de skiltene han refererer til, er et optisk varslingssystem mot fiendtlige inntrengere, noe som var ny teknologi på denne tida. Systemet besto av plater, som ved dreiing i ulike posisjoner kunne signalisere kodete meldinger over distanse (søk på ”optisk telegraf ” eller ”klaffetelegraf”). At ”Taarnsangre” er en poetisk omskriving av kirkeklokker er det heller ikke så lett å se uten videre, men her er det Riksmålsordboken som har kommet til hjelp.
Den enkleste måten å komme i gang med alle de ukjente referansene på er å bruke en utgave som har gode ordforklaringer. En mye brukt lyrikkantologi, Lyrikkboken (Den norske Bokklubben, 1975), har for eksempel to hele spalter med forklaringer til dette diktet. Det en ikke finner forklaring på i en slik oversikt, bør en søke på andre steder (se artikkelen om Wergelands referanser). Det en finner forklaring på, bør en skrive ned eller inn i en kopi av diktet. Dette er et tidkrevende, men lærerikt arbeid, og etter en solid søkeinnsats kan en godt leve med en rest som forblir mystisk og ukjent.
Diktets form og komposisjon
Diktet skifter i formen flere ganger underveis. Det veksler mellom partier med fast strofestruktur uten enderim og det motsatte – ingen strofeinndeling, men enderim, og dessuten deler som verken har det ene eller det andre – såkalte ”frie vers”.
Diktet er grafisk delt i tre, markert med tre stjerner mellom hver del. Dette gir en veldig lang del 1 på over ni sider, en mye kortere del 2 på ca. to sider og bare to firelinjers strofer i den siste delen. Den lange førstedelen inneholder en mangfoldig beskrivelse av hvordan dikteren observerer revolusjonsbegivenhetene rundt omkring (nedenfor ser vi nærmere på hvordan denne delen igjen kan deles inn). Midtdelen fokuserer på betrakteren selv, gjennom å diskutere hvor en ser best fra, og sluttdelen beskriver kort tida etter at friheten er vunnet og de gamle herskerne har sonet fortidas synder.
Les lurt! Del 1
Det vanlige er å lese en tekst fra begynnelsen av og utover, slik den blir presentert for oss. ”Det befriede Europa” er eksempel på en tekst der det ikke nødvendigvis lønner seg. Det vil si – de første åtte linjene bør vi se på aller først, for her kommer selve anslaget.
De to strekene i starten markerer et direkte ”innhopp”. Fra Kaukasus ser dikterens sjel lysglimt langt der nede og tror først det er ”Naftasøiler” fra Baku. Her får vi tro at det er brennende utslipp fra de kjente oljekildene i byen ved Kaspihavet, som Wergeland har i tankene. Men snart innser dikteren at glimtene skriver seg annetstedsfra: ”… de Lyn ere Sværdhug og Frihedens Ild, / som frembryder af Millionernes Hjerter” (SS b. I 1, s. 396). Det er denne frihetsilden som utforskes videre i diktet.
Det som nå følger, er en historisk og mytologisk vandring over to og en halv side fylt med mange vanskelige referanser. Dette kan en med fordel hoppe over og spare til seinere. Men så starter beskrivelsen av de aktuelle begivenhetene, slik dikteren ser dem:
Ejah!3 Hvad seer jeg?
Hver Nat en rødere Morgen føder, hver
Qvel seer med blodige Øine mod
Morgenen, der, Boblen liig over det puttrende Dyb,
slaaer højere Hvælv over oprørte Folkeslag.
(SS b. I 1, s. 399)
Fra strofen etter denne starter diktets lengste enhetlige del med 40 firelinjers strofer. Av kjempende nasjoner får vi særlig høre om Belgia – som lå under Nederland, eller Oranjen4 , som det kalles i diktet – Frankrike – revolusjonslandet selv – og Polen. Men mest av alt inneholder denne lange delen storslagne utsyn over hvordan folkenes frigjøringskamp med hjelp fra himmelen seirer over de gamle maktstrukturene. Hele tida sveiper dikteren over landene med et suverent overblikk: ”Tvers over Europa sig Baal opløfte, og / see over Fjeld til hverandre …” (s. 400).
I siste strofe av del 1 knytter Wergeland forbindelsen til det hjemlige på en måte som gjør at heller ikke norske makthavere skal føle seg trygge: ”Hva Glimten der nede? Mon tændes rundtom / Lys alt i Hjemdalens Smaahytter?” (SS b. I 1, s. 405). Nok en gang svarer han at det er frihetens ild han ser – også her.5
Del 2 og 3

Del 2 ser helt annerledes ut enn den foregående. Den består av to lange avdelinger på 45 og 17 linjer med ulike former for enderim. I rytmiske linjer som flyter av sted, vendes blikket mot selve betraktningsmåten, og et hovedstandpunkt er at du får en mer virkelig erkjennelse av hva som skjer i den ytre verden ved å se innover i deg selv: ”Sid heller i Natten, luk Øinene til / da maaskee – ja, hvis din Genius vil – / Du Meer faaer at see, end blot Kappen af Guden” (s. 406). Det er også først gjennom en slik innadvendt bevegelse at en virkelig kan fatte nødvendigheten av frihetskampen: ”.. Da gyser du ei, om et Land end forgaaeer, om midt i et Storhav af Taarer du staaer”(s. 406).
I del 3 våkner dikteren i himmelen og skjønner at kampen er vunnet, når han hører englenes jubel. Dessuten ser han de gamle makthaverne, ”en bleg Kreds av Tempel og Thronherskere”, som har innsett sine synder og nå jubler med: ”Nu klager ei Jorden; / thi Frihed den sejrvandt” (s. 407).
Relevante artikler på www.wergeland2008.no:
Jostein Greibrokk: ”Opprøreren”
Dagne Groven Myhren: ”Liten Biografi”, 1830–1834 OPPGAVE
Her følger én stor oppgave som favner helheten i diktet:
Gjør rede for hovedtrekkene i hva ”Det befriede Europa” formidler, og på hvilken måte det formidles.

Etter et samvittighetsfullt arbeid etter den framgangsmåten som har blitt foreslått ovenfor, vil en ha kommet langt i retning av å kunne lage en samlet redegjørelse. Noen holdepunkt for det videre arbeidet kan være nærmere undersøkelser av:

  • hvordan himmelen og englene gjentatte ganger kobles til de jordiske kampene 
  • hvilket syn diktet formidler når det gjelder vold og blodsutgytelse
  • hvordan de gamle regimene beskrives
  • hvordan særlig Belgias og Polens frihetskamp skildres

________
1 Det høyeste fjellet i Kaukasus, Elbrus, er 5642 moh., Ararat 4200 moh. og Skreikampen beskjedne 698 moh.
2Domer er flertall av dom, det samme ordet vi har i domkirke og Nidarosdomen (av latin domus = hus). Det har altså ikke noe å gjøre med begrep fra rettsvesenet (en dom/dommer, flere dommer osv.).
3 Ejah er Wergelands skrivemåte av det gamle utropsordet ”Eia” – et gledesutrop, som vi ikke har noe helt tilsvarende for i dag. Det uttrykker kanskje en blanding av ”å” eller ”åh” og ”hei” (se faktisk varianten Heijah i starten på diktet).
4 Egentlig navnet på den nederlandske kongeslekten.
5 Det var imidlertid først med den såkalte Thranebevegelsen, som oppsto i kjølvannet av den neste franske revolusjonen, i 1848, som Wergeland aldri fikk oppleve, at det kom et revolusjonsekko i Norge.

Jostein Greibrokk, 11. januar 2009 | Skriv ut siden