Onde Tanker banke altid paa. Luk til, saa maae de gaae.

Se flere sitater

Sommeren 1832 var Wergeland på reise på Vestlandet, og i løpet av turen besøkte han det lille stedet Eivindvik ytterst i Sognefjorden1. Han ble imponert over alt hva verten hans, prosten Dahl, hadde fått til av nydyrking og åndsliv innenfor sitt sogns grenser. Inspirert av det han hadde sett, skrev han diktet ”Eivindvig”2.

Form og komposisjon
Diktet har åtte strofer og er meget regelmessig bygd opp. Hver strofe er på seks linjer, og rytmen er konsekvent tung-lett-tung-lett. Dessuten ender alle tredje- og sistelinjene trykktungt, noe som gir markert avslutning to ganger per strofe. (Prøv gjerne å ”klappe en strofe” eller to for å teste dette.) Enderimet er også regelmessig etter formen aabccb. Summen av disse formgrepene gir diktet et majestetisk og verdig preg. Som vi snart skal se, står dette godt til innholdet.
Diktet er komponert som et besøk, der de to første strofene beskriver hvordan bygda fortoner seg ved ankomst. I tredje og fjerde strofe er det bygdas åndelige og verdslige leder, prosten Dahl, som presenteres. Femte og sjette strofe omtaler først Guds mening med å skape et så, fra naturens side, karrig sted og gir deretter eksempler på hvordan menneskene selv har i seg den åndskraften som skal til for å beherske naturen. I de to siste strofene hylles Dahl for sitt dobbelte resultat på stedet: både en kultivering av markene og en foredling av menneskesinnet.
Et fruktbart sted
Diktet starter direkte med en kommando, omtrent som det kan lyde når en seilskute skal legge til land. I fortsettelsen gis det en begrunnelse for besøket – leseren får følge diktets ”jeg” inn for å sjekke om det som sies om stedet, stemmer. Strofe 2 fortsetter beskrivelsen, og vi får et fargesterkt bilde av et fruktbart sted, nesten som et idyllisk paradis, med en blanding av kulturplanter og andre naturfenomener i skjønn forening. Men at det ikke alltid har vært slik, får vi snart vite.
Verket vil overleve sin skaper
Tredje strofe fører et menneske inn i dette miljøet, men vi må helt til sjette linje for å få vite at han heter Dahl. Strofen er et eksempel på at Wergelands formuleringer av og til må ”låses opp” rent språklig. Her har vi to halvstrofer (på 3 linjer hver) som står til hverandre. Begge forstås lettere hvis vi føyer til et ”selv om”. Altså: Selv om husbonden dør, vil det han skapte – ”Kløver-morgenrøden” – fortsette å skinne. Og selv om Dahl dør (hans ”Sjel gaar til sidste Stjernen”), vil livsverket bestå – her som sommervindens sang ”i Lucernen”. Kort sagt: Et menneske dør, men det det har skapt, vil leve videre.
Den fjerde strofen utdyper den forvandling som har skjedd med det lille stedet. Når Wergeland sammenlikner ”Stranden” med en barbert munkepanne, skaper han et bilde av norskekysten med blankskurte svaberg. Det er dette ugjestmilde landskapet som har måttet gi tapt – eller ”skjule sig” – for viljen til ”den stærke Jesusprest” – altså Dahl. Han har fått til vekst i dobbel forstand: kultivering av et karrig landskap, ”Gyldne Haver”, og utbredelse av ”Lysets Straaler”, dvs. et åndelig budskap i hele sognet (som ligger mellom ytterpunktene Eid og Sognefest).
Stol på egne krefter!
Den femte strofen gir oss en begrunnelse for hvorfor Vårherre skapte slike ugjestmilde steder som det Eivindvik var før Dahl begynte sin gjerning der: for at menneskene – ”Adamsbarn” – skulle få noe å bryne seg på, noe de kunne vokse på.
Sjette strofe utvider perspektivet, ved å stille to krefter opp mot hverandre: Det er ”Sjeleild” – dvs. menneskets åndskraft – som står mot ”Elementer” – altså naturen. Menneskene omtales nå som ”Prometider”, dvs. etterkommere av den greske titanguden Prometevs – han som stjal ilden fra gudene og ga den til menneskene, og som gjerne nevnes i forbindelse med menneskelig skaperevne, eller kreativitet. Diktets stemme befaler menneskene å hente den kraft som trengs fra seg selv (om formen ”henter”, se artikkelen om Wergelands språk, punktet om imperativ flertall). Så følger tre kryptiske eksempler på hva mennesket faktisk har fått til: Mennesker kan få havet til ”å logre”, de kan tømme ”Tordenskyens Koggre”, og de kan kløyve fjellene ”som Taft”. Akkurat hva dette kan tenkes å bety helt konkret, sparer vi til en oppgave. Her er det viktige at vi får høre om noen storverk som den menneskelige skaperkraft har fått til, og som sender denne meldinga til menneskene: Stol på dere selv!
Brød og ånd
Fra og med strofe sju er vi tilbake i Eivindvik, men først får vi utfallet av kampen mellom ”Sjeleild” og ”Elementer” fra strofen over: ”Byd, du Sjel! – Naturen taber”. Når mennesket tar kommando, må naturen bøye seg for dets vilje. Det har Dahl gjort i Eivindvik, og han hylles som ”Eivindvigens anden Skaber” på en måte som minner om hvordan romerske keisere inntok byer de hadde erobret. Som keiseren satt under en overbygning eller baldakin (”Tropæ”), sitter Dahl under de blomstrende trekronene i eplehagen – ”Abildgaardens hvide Fane”. Og som menneskemassene måtte vike og knele for keiserens opptog, må også kornaksene vise ærbødighet for sin herre ved å bøye ”tusind Knæ”.
Den åttende og siste strofen oppsummerer og konkretiserer tilstanden i den lille bygda. Også nå er det en todelt eller dobbel melding: Samtidig som myra dyrkes opp – forgylles – lyder tonene fra tempelet – kirken. Hånd og ånd går sammen, som alltid hos Wergeland. Men det er ikke noe vanlig kirkeorgel som klinger. Nei, det er klangen fra englevinger, men vel å merke englevinger som spiler seg ut under koftene til bygdefolket! Kraftsalven helt til slutt er berømt: Dahl har tvunget fram det umulige. Han har skapt ”Brød af Sten” og dessuten ”Aand av Striler”. Vi får tro at Wergeland her blunker litt ertende til befolkningen i landdistriktene på Vestlandet og ikke helt har kjøpt bergensernes nedlatende syn fra gammelt av på ”strilene”.
Hva er det ”Eivindvig” tematiserer?
Selv om ”Eivindvig” ikke er noe stort dikt i omfang, er det svært innholdsrikt. Diktet handler om åndelig og materiell framgang eller utvikling. Dette er en tanke som kan gjenfinnes i mye av det Wergeland skrev, og også i mye av det han gjorde, for eksempel i det omfattende folkeopplysningsarbeidet. I første nummer av folkeskriftet For Almuensier han at bonden skal gå som en opplyst mann bak plogen og ikke som en mørkets trell som ikke kan annet enn å så til en havreåker (SS b. IV 1, 53). For Wergeland er det sentralt at de to størrelsene – det åndelige og det materielle – må gå hånd i hånd, men alltid med førstnevnte i førersetet. Mennesket har åndskraft i seg til å underlegge seg naturen, til å gjøre den om til kultur eller sivilisasjon.
Men diktet handler også om å ta landet i bruk. Diktet er nærmest et læredikt om hvordan Wergeland så for seg at landet skulle bygges. Også i den globale visjonen på slutten av diktverket Mennesket (se artikkelen om Wergelands politiske testament) finner vi igjen elementer som minner om diktet fra den lille vestlandsbygda.
Endelig handler ”Eivindvig” om tro på menneskets skaperkraft. Det ligger fjernt fra Wergelands måte å tenke på å overlate ansvaret til andre – det være seg jordiske eller himmelske krefter. Tvert om er det slik at det guddommelige, ifølge Wergeland, først realiseres gjennom at mennesket tar i bruk all den åndskraft det er i besittelse av.
________
1 Det var ikke tilfeldig at Wergeland var innom akkurat her. I bygda finnes gården Verkeland der Wergelands slekt på farssiden stammet fra.
2 Diktet ble trykket som en av to ”Reiseskizzer” året etter. Wergelands skriver mer om Dahl i en ”Anmærkning” han sendte med diktet til bladet Vikingen (SS b. III 2, 16–17).
Relevante tekster på www.wergeland2008.no: 
Elisabeth Eide: ”Boksamlinger for allmuen”Jostein Greibrokk: ”Opprøreren”
Vigdis Ystad: ”Eivindvig” OPPGAVER

1

Lag en liste over alle de nyttevekstene som nevnes i diktet, og noter samtidig hvilke farger som kan knyttes til de enkelte.

2

Hva er den indre forbindelsen mellom en plantesort og et fenomen på himmelen i Wergelands uttrykk ”Kløver-morgenrøden”? Hva kan morgenrøde stå for, bortsett fra det helt konkrete – at himmelen ofte blir rød ved soloppgang?

3

Diskuter de dunkle eksemplene i strofe 5 på hva mennesket har utrettet. Tenk på hva som var ny teknologi på Wergelands tid. Bruk gjerne hjelpespørsmålene under:

a) Hva vil det si å befale havet? Hvem er det som logrer i vanlig språkbruk? Kan det tenkes noen oppfinnelse på Wergelands tid som har med skipstrafikk å gjøre, og som fikk havet til å ”logre” eller lystre?

b) Hva er et kogger? Hva vil det si å tømme et kogger? Hvordan kan innholdet i et kogger knyttes til et farlig fenomen som av og til opptrer på himmelen over oss?

c) Hva er taft? Hvis fjell skal kløyves, trengs det sterke krefter. Hvilken teknologi av denne typen var under utvikling på Wergelands tid?

4

Les diktene ”Vårt land” av Arnulf Øverland og ”Morgen over Finnmarksvidda” av Nordahl Grieg. Ser du noen likhetstrekk i synet på Norge mellom Wergelands dikt og de ca. hundre år yngre diktene?

5

Diskuter hvordan kristendom, opplysningstenkning og romantikk møtes i dette diktet.

6

”Eivindvig” er ikke et naturverndikt i moderne forstand. I dag vil mange hevde at mennesket har tatt for mye kontroll over naturen, så mye at klodens eksistens er truet. Diskuter om dagens situasjon er preget av den foreningen av åndelig og materiell utvikling som Wergeland forutsatte.

7

Diskuter om diktet formidler noe om matproduksjon som er av betydning i dag.

8

Hvordan kan dette diktet brukes i en diskusjon om bosetting og næringsdrift i dagens Distrikts-Norge? Hvordan har for eksempel ny teknologi påvirket mulighetene til å opprettholde spredt bosetting?

9

Mange lokalsamfunn har også i dag sin ”Dahl” eller sitt ”Tempel”.

a) Finn eksempler på mennesker som arbeider frivillig til beste for utvikling i lokalsamfunnet.

b) Hvilke ”templer” – i form av sosiale møteplasser – er viktige i dag?


Jostein Greibrokk, 15. desember 2008 | Skriv ut siden