Erindring er al vor Kundskabs Hjerte.

Se flere sitater

Vinteren 1845 lå Wergeland dødssyk, og blant mange andre gjøremål skrev han ned en rekke glimt fra sitt liv, som han kalte Hassel-Nødder. Med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, eller bare Hasse-Nødder, som vi gjerne kaller dem. Et av kapitlene, ”Et Helvedes Jevndøgn”, gir en selvironisk skildring av en ytterst pinlig situasjon han selv plasserte seg i som ung og stormforelsket. Den skal vi se nærmere på, og vi starter med et referat av det som skjer.

En grytidlig vintermorgen
Handlingen tar til en grytidlig søndagsmorgen i januar hvor vi møter Wergeland som ligger veltet i sin selvkonstruerte kjøredoning midt på en øde slette mens han ser hesten forsvinne i det fjerne. Dårlig start på dagen, men det skal bli verre! Vi får vite bakgrunnen for utflukten: Wergeland forteller at han hadde forelsket seg i ei jente som høflig, men bestemt hadde stått imot hans stormangrep. Men han er ikke den som tar et nei for et nei. To dager før historien starter, har han sendt et inntrengende frierbrev til henne. Ved historiens start er han på vei til den prestegården der jenta er på besøk, fordi han ikke orker å vente på svaret.
Et undrende vertskap
Endelig framme merker han nok at vertskapet lurer på hva det uventede besøket skyldes, men han får snart annet å bekymre seg over. Det viser seg nemlig at posten ikke har blitt hentet på det lokale postkontoret. Nå må han konversere presten i det uendelige og late som om han er grenseløst interessert i hva som står i de siste avisene om politiske saker og ting, for å få verten i huset til å forstå at han må få sendt bud etter posten. Men ingen hint nytter, for presten er bare måtelig interessert i storpolitikken. Til slutt må den desperate unge mannen direkte be om å få posten hentet, selv om han vet at også presten vet at det ikke er noen avis i vente akkurat da. Budet drar så av sted og kommer tilbake og roper ut høylydt at det bare er et brev fra Eidsvoll til frøkenen som er på besøk.
Som man reder, ligger man
Nå nærmer vi oss den totale ydmykelsen: Budet gir brevet til Wergeland, som selv må overlevere det til jenta. I alles påsyn spretter hun det, begynner å lese og setter snart opp en mine som gjør at alle får en klar ide om både avsender og innhold. Wergeland får skysset henne inn i sideværelset, men døra til stua blir stående åpen. Alle venter spent – pinlig taushet! Tida går og går, og jenta leser. Det kommer te og kaker på bordet, og den stressede Wergeland skuffer i seg uhyrlige mengder. Da jenta omsider har lest ferdig, er det klart for dommen:
”Jeg ind. Diskussionen fremdeles for aabne Døre. Det venligste Afslag. Vi afbrødes ved at den venlige Vært selv bragte Punsch ind. 'Kom, sagde han leende, lad fem være lige!' Jeg drak Skaalen med et Ansigt, hvori der fandtes alle Punschens Ingredienzer undtagen Sukker. Ingen Spiritus kunde være dunkelrødere end mine Kinder, ingen Citron surere end mit Smiil, intet kogt Vand flauere end mine Træk.”
Det har blitt kveld, men han kan ikke fort nok komme seg vekk fra elendigheten og den latteren han føler at alle venter på å få slippe løs. Et helt døgn etter at han dro, er han igjen hjemme.

Henrik Wergelands eget utkast til tittelblad til Hassel-Nødder Henrik Wergeland tegnet selv et forslag til tittelblad til Hassel-Nødder. Foto/eier: Nasjonalbiblioteket. (Klikk for større bilde.)

Sant og usant i liv og diktning
Fortellingene i Hassel-Nødder refererer til faktiske episoder i Wergelands liv, men er ikke nødvendigvis historisk korrekte. De er versjoner av opplevelser han valgte å dele med samtida og ettertida, på et tidspunkt da han skjønte at livet gikk mot slutten. Når det gjelder ”Et Helvedes Jevndøgn”, kan vi påvise at han bevisst eller ubevisst har jukset litt med fakta. Bevisst er det nok at han skåner jenta han var forelsket i, ved å kalle henne Jomfru C, mens hun i virkeligheten het Hulda Malthe. Mer usikkert er det hvorfor han bommer på sin egen alder og hevder han var 22 eller mer, mens han i virkeligheten var 18 og et halvt. Om innholdet med hensyn til slike faktaforhold er ”sant” eller bare halvsant, trenger vi likevel ikke bekymre oss så mye over her. At fortellingen står der som den gjør, er i hvert fall sant, og det er den vi forholder oss til.
Er en tabbe fortsatt en tabbe?
Hvis vi holder oss til handlingen, er det lett å slå fast at det er mye som er totalt annerledes i dag. Det handler ikke minst om tempo i kommunikasjonen mellom mennesker. I fortellingen blir brevet sendt en fredag, og vi får vite at tirsdag er første mulige dag for svar, hvis jenta svarer straks, vel å merke. Spørsmålet er altså om det fortsatt likevel er noe en kan kjenne seg igjen i, i den mer enn 160 år gamle fortellingen. Hvis det pinlige er et stikkord for handlingen, finnes vel det fenomenet fortsatt – om enn på andre måter. Men selve grunnfølelsen er kanskje ikke så ulik? Den unge Wergeland blir avslørt på en ydmykende måte, men det er mest selvforskyldt, skjønner vi. Og egentlig ganske uskyldig – slik ser i hvert fall forfatteren det mange år i etterkant. Hvordan er dette i dag? Kan en kjenne seg igjen i hvordan en selv kan manøvrere seg inn i håpløse situasjoner som bare blir verre og verre jo mer en kaver for å løse dem?
Relevante artikler på wergeland2008.noJon Haarberg: Hassel-Nødder – Wergelands selvbiografi?”
Se ellers artikkelen om Wergelands språk.
OPPGAVER

1

Den unge Wergelands døgn går fra vondt til verre i løpet av teksten. Sett opp en liste over når smellene kommer – og hvordan.

2

Finn steder i teksten der vi aner at den eldre Wergeland (han som skriver) gjør litt narr av seg selv som ung. Vurder for eksempel avsnittet som starter med: ”Jeg havde allerede i længere Tid fundet, at en theologisk Kandidat burde være forlovet …”

3

Finn ut av hva uttrykket ”å gi noen kurven” betyr, og hvor det skriver seg fra. Hva er Wergelands poeng i denne sammenhengen?

4

Les også ”Kjærlighed paa Distance”, en annen av Wergelands forelskelseshistorier i Hassel-Nødder. Hvordan vil du beskrive ham som ung og forelsket?

5

Diskuter det pinlige som fenomen. Noen som vil bidra med konkrete eksempler? Hva er forskjellen på det som er pinlig, og det som bare er vondt og ekkelt?

6

Brevet var sentralt som kommunikasjonskanal på Wergelands tid, men brev tok tid og kunne skape forviklinger, som vi har sett. I dag er det andre kanaler som dominerer. Diskuter hvilke konsekvenser de nye mediene får for hvordan vi omgås.

7

Nikolaj Frobenius er en samtidsforfatter, som er opptatt av forholdet mellom sannhet og løgn i selvbiografiske tekster. Gjør rede for hans syn på dette i ”forteksten”( litt over en side) til romanen Teori og praksis (2004).

Jostein Greibrokk, 21. november 2008 | Skriv ut siden