Du i dit Hjerte før i din Pande finde det Sande!

Se flere sitater

”Sandhedens Armée” er innledningsdiktet i samlingen Jøden – 10 blomstrende Torneqvister, som kom i 18421. Det inngikk i Wergelands berømte kamp for å omgjøre bestemmelsen i Grunnloven som stengte jøder (og jesuitter) ute fra Norge. Grunnlovsendringen ble ikke gjennomført før etter hans død, men i ettertid tilskrives han mye av æren for at det skjedde. Selv om diktet ikke er av Wergelands letteste, er det fullt mulig å trenge inn i det.

Grunnloven_s3 for nett Grunnlovens § 2 som Henrik Wergeland arbeidet for å endre, (bl.a. gjennom diktsamlingen Jødinden, som "Sandhedens Armée" er en del av): "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De indvaanere, der bekjender sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuiter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget." Først i 1851, seks år etter Werglands død, ble siste del av paragrafen slettet. Foto/eier: Nasjonalbiblioteket. (Klikk for større bilde.)

Form og komposisjon
Diktet er regelmessig oppbygd med ni strofer på seks linjer hver. Hver strofe har først fire linjer som danner et såkalt kringrim (abba), fulgt av et parrim (cc). Andre og femte linje i hver strofe er betydelig kortere enn de andre. Effekten av dette blir at disse linjene får en ekstra vekt, særlig andrelinjene som i tillegg har trykktung utgang (”Digt”, ”den”, ”selv”, ”spændt” osv.).
Diktet handler kort fortalt om kampen for sannhet. Går vi inn i teksten, er det mulig å finne en symmetri omkring midtstrofen (5) ut fra hva som omtales i de ni strofene. Første (1) og siste strofe (9) danner en slags innramming. I første strofe ytres det stor tvil om det er mulig å kjempe framgangsrikt for sannheten med ord, mens sistestrofen svarer med å slå fast at det er den eneste måten det kan skje på.
Strofene 2–4 kan vi kalle ønskedrømstrofer der dikteren drømmer om hvordan det burde være, og stiller spørsmålet om hvorfor ikke (”Hvi … ei”) sannheten kan seire med himmelsk hjelp. Motstykket er strofene 6–8, som kan kalles kamp – eller ”fremadstrofer”. Her framgår det at kampen er nødvendig – og at den nettopp må føres med de usle ordene som ”soldater”, at en ikke kan sitte og vente på at en utenforliggende kraft skal ordne opp.
Før dette har strofe 5 markert det midtpunktet som diktet dreier rundt. Her er det fienden som beskrives med ord som ”Mørkets Vold” og ”den sorte Fordomshær”. Dessuten er den ”talløs som Ægyptens Orme”. I sannhet en mektig fiende!
Dynamikken i diktet blir da slik: Mens diktets fire første strofer er preget av at overmakten utløser mismot og tankeflukt, snur holdningen til det motsatte etter at overmakten er beskrevet i den femte. I diktets fire siste strofer er budskapet at kampen skal føres og kan vinnes.
Krigsterminologi
Diktets tittel gir oss gode hint om hvilken verden vi skal inn i. Den består av to ord, som er koblet sammen: Det er en armé – altså en hær – og denne hæren tilhører sannheten. Med armébegrepet er vi i krigens verden, og krigsterminologi er strødd ut over hele diktet. Det beskriver da også en krigssituasjon med skarpe fronter uten mellomposisjoner. Hvem som står mot hverandre i denne krigen, er ikke vanskelig å få øye på: Det er de personifiserte2 størrelsene sannheten mot løgnen. Løgnen er særlig beskrevet i strofe 5, men kommer også tilbake i sluttlinjene. På sannhetssida er det snakk om en pyramide med nivåer av ulik rang – nesten som i det militære. I strofe 6 får vi en nøkkel til dette når vi leser at ”Ordene” får seier av ”Lysets Fader” når de tjener ”hans Barn”, som er ”Sandheden”. Altså: Øverst står ”Lysets Fader” eller ”Gud” (8). Hans barn er ”Sandheden”, som med ”Ordene” som soldater, er i krig med ”Løgnen”. Vi ser at diktet opererer med en nokså gjennomført personifisering. Alle aktive størrelser i diktet er abstrakterord, sannhet, løgn, fordom osv. – og utfordringen består dels i å holde orden på forholdet mellom disse begrepene og dels i å dekode hvordan de forholder seg til virkelighetens verden.
Diktets gang
Diktet starter med en strofe som gir en nedslående vurdering av hvilke muligheter ordene har til å vinne fram med sannheten.
I strofene 2–4 ser dikteren for seg hvordan det kunne eller burde ha vært. Himmelen kunne ha sendt ut en uovervinnelig hær av engler til forsvar for sannheten. Bildene som Wergeland her lager, er storslåtte og sterkt visuelle: Hjelmene i englelegionen skulle være skåret til av det skinnet stjernene avgir (2), fjærene på englevingene skulle være erstattet av sverd (3), og nede på jorda skulle armeen slå opp sine skinnende telt (4). Med spørsmålet om hvorfor sannhetenes forsvarere ikke er gitt herredømme over livet, når denne englehærvisjonen toppunktet.
”Fiendestrofen” (5) har bibelreferanser som vi ikke går nøyere inn på her. Fiendens hovedkvarter er det uansett mulig å se for seg: Mørkets bratte voll av overtro hviler på solide søyler. Ved portene er det samlet en svart hær av fordommer, som er like mange som ”Ægyptens Orme”.
Mot denne bastionen er det nå dikteren kommanderer sine virkelige helter – ordene (6). Så lenge de er i sannhetens tjeneste, er de lovet seieren av ”Lysets Fader”. Det er altså mørket (5) mot lyset (6), som en variant av løgnen mot sannheten. I neste strofe (7) får vi høre at sannhetsordene skal engang ta bolig i ”Adamshjertene” – dvs. i mennesket. Menneskesinnet blir beskrevet som telt som holdes utspilt av sannhetsordenes stråler, men samtidig som et tilfluktssted der de slitne (ord)soldatene får hvile etter slaget. I nest siste strofe (8) manes ordene ytterligere til angrep, og her kommer løftet de har fått av Gud: Som ”Sandhedsmunder” er de udødelige.
Sistestrofen konkluderer tilsynelatende selvmotsigende med at ”Sandheds Sag / seirer kun i Nederlag”. Likevel manes ordene – nå kalles de dverger – fram. De kan jo ikke dø, og derfor skal de bare gå på og feie vekk løgner og fordommer.
Tematisk: Har sannheten noen sjanse?
”Sandhedens Armée” har et direkte utgangspunkt i den konkrete striden om jødenes adgang til Norge, som Wergeland sto oppe i på denne tida. Diktet uttrykker den store frustrasjonen han følte ved å stange mot en mur av løgn, fordommer og uforstand i denne saken. Uansett hvor mye han skrev og argumenterte, hadde han følelsen av å kjempe forgjeves mot en ”Fordomshær” – ikke minst blant ”sine egne” – for eksempel bøndene, som han ellers hadde så stor tiltro til.
Men diktet kan også leses som et dikt som handler om ordets og litteraturens makt eller potensial i sin alminnelighet. Spørsmålet som stilles blir om litteratur i det hele tatt kan utgjøre noen forskjell til det bedre i en verden fylt av egoisme, løgner og fordommer. Diktet handler dermed også om hvilke vilkår sannheten generelt sett har i vår verden. Dikteren framstår pessimistisk og tvilende til sannhetens sjanser i utgangspunktet, men skriver seg i løpet av diktet gjennom mismotet og kommer ut med fornyet kampglød: Sannheten vil seire i det lange løp dersom en kjemper for den! Og ordene som levnes så liten sjanse i starten, blir ved slutten av diktet det eneste våpenet – eller de eneste soldatene – som duger. Dermed kan en også kalle ”Sandhedens Armée” et ”utviklingsdikt”, der diktets jeg i løpet av teksten beveger seg fra en følelse av avmakt til overmakt. Dette er ikke utypisk for Wergeland.
________
1 Visse sider av dette diktet er brukt som illustrasjon i andre artikler, og disse blir ikke gjentatt her. Det gjelder for eksempel ordforklaringene som finnes i artikkelen om Wergelands språk.
2 Se teksten om ”Til Foraaret”  for forklaring av begrepet personifikasjon.
Relevante tekster på www.wergeland2008.no: Benkow, Jo: ”En personlig beretning om Henrik Wergeland og jødesaken.” Myhren, Dagne Groven: "Hva der er moralsk rigtigt bør ske." Myhren, Dagne Groven: ”Jøden og Jødinden – Innledning”
OPPGAVER 

1

Lag en liste over alle ord i diktet som kan knyttes til militær virksomhet.

2

Undersøk fordelingen av spørsmålstegn og utropstegn i diktet. Hva forteller det oss om hvordan teksten utvikler seg?

3

At sannheten ”seirer kun i Nederlag”, høres selvmotsigende ut. Finnes det tilsvarende eksempler fra historien på at den tapende har blitt den seirende? Diskuter hva Wergeland kan ha tenkt her.

4

Diskuter påstanden om at sannhetens ord ikke kan dø. Finn eksempler fra vår egen tid på saker der en kan tvile på om det er sannheten som har vunnet fram når avgjørelser har blitt fattet.

5

Finn saker i dagens samfunn der en kan se en ”fordomshær” i aksjon.

6

Les diktet ”Til Ungdommen” av Nordahl Grieg, og sammenlikn diktene med hensyn til synet på ”ordets makt”.

7

Diskuter om litteratur kan bidra til å forandre verden. Vis med konkrete eksempler.

8

Finn den russiske visesangeren Vysotskijs sang ”Sannheten og løgnen” (”Sanningen och Lögnen” på svensk). Sammenlikn de to tekstene og pek på likheter og forskjeller i framstillingen av kampen mellom sannhet og løgn.

9

Hvilken framstilling gir diktet av det klassiske motivet – det godes kamp mot det onde? Sammenlikn gjerne med litteratur som Ringenes Herre eller Harry Potter.

Jostein Greibrokk, 18. desember 2008 | Skriv ut siden