Klag ikke under Stjernerne over Mangel paa lyse Punkter i dit Liv.

Se flere sitater

”Til Foraaret” er et dikt som handler om kampen for å få leve og angsten for å dø. I et brev av 8. april 1845 hadde den syke og sengeliggende Wergeland skrevet at han håpet å ”betvinge” døden når det bare ble vår i lufta. Selv om ”Til Foraaret” skal være skrevet så seint som 21. mai, på et tidspunkt da han skjønte at det gikk mot slutten, er det en liknende desperat kampholdning som preger diktet.

Form og komposisjon
Diktet består av 12 deler på til sammen 31 linjer1. Det mangler enderim, er uregelmessig inndelt og har ingen fast rytme. Det framstår dermed som et moderne dikt i formen og i kontrast til det nesten samtidige og meget formfullendte ”Til min Gyldenlak”.
Som et kompositorisk hovedgrep etableres det i dette diktet en slags rettssak, der spørsmålet om dikterens liv eller død skal opp til doms med våren som dommer2. Diktet appellerer direkte til denne dommeren i starten: ”O Foraar! Foraar! red mig!”. Hovedtråden i forsvaret er at nettopp våren bør gripe inn og redde den syke, fordi han er en ”der elsker dig saa ømt”(siste linje). Diktet er mellom disse direkte henvendelsene til dommeren bygd opp som en slags vitneførsel for å bevise påstanden om at våren alltid har hatt en spesiell posisjon hos den syke. De vitner som han mobiliserer for sin sak, er typiske representanter for årstiden. De viktigste av dem er anemonen (blåveis), svalen og et gammelt lønnetre.
Diktets gang – en rettssak med vitneførsel
I linjene 4–9 påkalles anemonen. Dikteren erklærer at han alltid har foretrukket denne lille vårblomsten framfor de langt mer prestisjetunge rosene, som først blomstrer seinere på året. Han beskriver forholdet som et lite trekantdrama der han har flyktet fra pågående roser (”slyngede de Fyrige sig efter mig”) for å forbli trofast mot anemonen. I linje 9 oppfordres anemonen til å tre inn i vitneboksen.
Blåveis Svale
Anemone/blåveis (foto: Vaida / ScanStockPhoto) og svale (foto: Janet Forjan-Freedman / iStockphoto) 
I linje 12–15 er det svalens tur. Dikteren ber denne trekkfuglen vitne om at når denne har ankommet om våren, har dikteren pleid å lage fest for den, ”som for et hjemkommet fortabt Barn” (linje 13).
Fra og med linje 16 er det et stort tre – en lønn – som mottar appellen om å vitne. Igjen minner dikteren om hvordan hans kjærlighet og trofasthet har pleid å komme til uttrykk: Han har talt treets knopper om våren ”ivrigere end Perler”, og han har til og med ønsket å være et ungt tre av dets rot. Han ser på treet med et oldebarns ærbødighet og mener at treet som en patriark vil ha ekstra tyngde som vitne i kraft av sin alder. Endelig lover han treet belønning i form av vin øst over røttene hvis det bare går i forbønn for ham.
Lønnetre om våren
Lønnetre om våren. Foto: Mark Goldman / iStockphoto
I diktets fire siste linjer (28–31) samles trådene til en mektig finale: ”Den Gamle” – altså lønnetreet – strekker greinene (”sine Arme”) mot himmelen og roper med hes stemme mens anemonene – vårens ”blaaøide Børn” – kneler og ber for den dødssyke.
Hvordan denne avsluttende prosedyren ble mottatt hos dommeren, og hva dommen ble, faller av naturlige grunner utenfor diktets ramme. At Wergeland døde 12. juli – under to måneder etter at diktet ble skrevet – er derimot et faktum.
Tematisk
Diktet er et rop fra en som er der ute, helt på livets grense, men som fortsatt er i stand til å formulere seg gjennom språket om sin livssituasjon. Dette gir diktet et enestående inntrykk av ekthet, dvs. at det ikke bygger på en konstruert eller en tenkt situasjon. Men samtidig må vi lese det som nettopp det – en konstruert fiksjon eller kunst. Vi har nemlig ingen grunn til å tro at Wergeland faktisk trodde at for eksempel blåveisen kunne spille noen som helst rolle i sykdomsforløpet hans. Og heller ikke at svalens flukt kunne erstatte de høyst konkrete opiumspreparatene Wergeland etter hvert fikk som smertestillende. Men altså: Naturens representanter får spille rollene som hjelpere eller vitner. Og helt til det siste bevarer Wergeland evnen til å overføre og omforme sin dypeste og mest reelle nød til diktets fiktive univers.
________
1Når linjene er så lange som i ”Til Foraaret”, må en ofte av plasshensyn sette slutten av linjen under til høyre. Slike delte linjer regnes likevel som en linje.
2Når en abstrakt størrelse gis menneskelige egenskaper, er det et språklig bilde som kalles personifisering. En årstid som våren er en abstrakt størrelse og kan strengt tatt ikke ”gjøre” noe som helst. Besjeling er en beslektet bildetype, men her er det konkreter – dyr, planter og gjenstander – som utstyres med menneskelige egenskaper.
Relevante artikler på www.wergeland2008.no
Lombnæs, Andreas: ”Skjønnhet og smerte. Henrik Wergelands dikt på dødsleiet”
Myhren, Dagne Groven: ”1844–1845 ’Nu sidste Reis mig forestaar’” i ”Henrik Wergeland – liten biografi” Ystad, Vigdis: ”Til Foraaret”
OPPGAVER

1

I Wergelands lyrikk vrimler det av besjelinger. Gå gjennom ”Til Foraaret”, og lag en liste over besjelinger som finnes i dette diktet

2

”Til Foraaret” mangler den tradisjonelle formen med regelmessige strofer, fast rytme og rimføring. Det betyr ikke at det er en formløs tekst. Sammenlikn første og siste del av diktet, og let etter trekk som binder dem sammen. Gjør tilsvarende med starten på hver av de ti andre delene som diktet består av.

3

Finn vårplanter og edle mineraler som nevnes i linjene 3–11.

  • Forklar hvorfor Wergeland kobler plantene og metaller på akkurat den måten han gjør. Tips: Siden Wergeland er en så utpreget visuell dikter, kan en ofte komme på sporet ved å se for seg de ulike delene som inngår i hans bilder.
  • Hva slags vurdering er det som kan ligge til grunn når Wergeland setter planter høyere enn edle metaller?

4

Svalen får et spesialoppdrag av den syke: Den skal oppsøke ”disse Skyers Herre” og be om at han skal få slippe å ha så mye smerte.

  • Finn ut hva slags sykdom Wergeland led av, og forklar sammenhengen mellom sykdommen og diktets formulering om å ”ryste Naale ned i mit Bryst”.
  • Hva er forbindelsen i diktet mellom sykdommen og været/årstiden? Jf. formuleringen om at smertene kommer fra skyenes ”kolde blaa Aabninger”.

5

Finn ut hva ordet patriark betyr, og hva som er opprinnelsen. Hvordan bidrar ordets betydning til å gi ekstra tyngde til ”vitneførselen”?

6

Diktets ”jeg” argumenterer for at han fortjener å få leve. Hvordan mener du at dette ”fortjenesteprinsippet” står i forhold til hva som i virkeligheten bestemmer spørsmålet om liv og død for oss mennesker? Diskuter hvordan svaret kan avhenge av hvilket livssyn en har.

7

Les diktet ”Til min Gyldenlak”, Wergelands kanskje aller mest kjente dikt fra dødsleiet. Sammenlikn de to diktene med hensyn til form og innhold.

Jostein Greibrokk, 18. desember 2008 | Skriv ut siden