Jeg i slet Lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen forat briste i høi Latter af en Glæde jeg ikke kan forklare mig?

Se flere sitater

Midt på sommeren 1830 forelå det som mange mener fortsatt er norsk litteraturs mest ambisiøse diktverk. Den 22 år gamle Wergeland utga det enorme dramatiske diktet Skabelsen, Mennesket og Messias, som tar for seg historien fra før jordas tilblivelse, selve skapelsen, menneskehetens historie og visjonen for framtidas utvikling. Intet mindre!

Verket bæres av en voldsom tro på at mennesket har alt i seg som skal til for å lage en bedre verden, og det munner ut i denne visjonen: ”Hver sin Thronehimmel i egen Pande har; / Hver i eget Hjerte har Altar og Offerkar; / Drot er Hver for Jorden, Præst er Hver for Gud!” (SS b. II 2, 592).
De to første linjene kan vi tolke slik: Mennesket har både intellektuelle evner (pannen er ”himmelen” eller ”taket” over tronen – stedet der tankene bor) og åndelighet (hjerte) i seg til å ordne tilværelsen på beste måte med hensyn til det jordiske (tronehimmel) og det religiøse (alter og offerkar). Den siste linja trekker konklusjonen på en fortettet måte: Hvert menneske kan være sin egen konge eller statsleder (drot) i det jordiske og sin egen prest overfor Gud. Konsekvensen er radikal: Med dette blir både politiske herskere og kirkeledere gjort overflødige!
En ny versjon og en ny slutt
Fra sykesenga på seinhøsten 1844 omarbeidet Wergeland storverket fra ungdomstida. Den nye versjonen fikk tittelen Mennesket. Her foretok han en viss innstramming, men 11. og siste kapittel, som omhandler framtida, er et nyskrevet tillegg til ungdomsverket. Det er denne teksten på 23 sider vi skal se nærmere på her. Kapittelet innledes med en monolog av ”Digteren”, der han beklager seg over hvor sakte framskrittet går. Overalt hvor han vender seg, ser han bare splid og strid. For å trøste kommer himmelånden Akadiel til og innvilger ”Digteren” en tusenårssøvn med våkne glimt ved hvert hundreårsskifte, slik at han skal få et inntrykk av hva framtida vil bringe. Dette er den konkrete rammen om framstillingen av forfatterens visjoner.

Wergeland benyttet et eksemplar av Skabelsen, Mennesket og Messias da han omarbeidet verket til Mennesket (utgitt 1845) Mennesket, tittelsiden (utgitt 1845). Et eksemplar av Skabelsen, Mennesket og Messias var utgangspunkt for omarbeiding av verket til Mennesket (utgitt 1845)

Wergeland benyttet et eksemplar av Skabelsen, Mennesket og Messias (utgitt 1830) da han omarbeidet verket til Mennesket (utgitt 1845). Eier: Nasjonalbiblioteket. (Klikk for større bilder.) 
Etter 1000 år
Beskrivelsen av tilstanden på jorda etter 1000 år kjenner vi igjen fra ungdomsverket, og de siterte linjene (se ovenfor) blir gjentatt. Denne gangen avslutter han slik: ”Jeg seet har Jorden i himmelsk Orden / og Mennesket som de Himmelske vorden” (SS b. II 6, 560). Utviklingen har nå etter 1000 år kommet så langt at det har blitt himmelske tilstander på jorda. Dette er en bevegelse i motsatt retning av tradisjonell kristen forståelse. Mennesket må ifølge den tankegangen bruke livet på jorda slik at det i døden løftes vekk fra den jordiske jammerdalen og inn i himmelen, eller Paradis. Når Wergeland hevder at Paradis skal skapes på jorda, blir konsekvensen at han anbefaler at mennesket prioriterer konkret forbedring og utvikling i dette livet.
Før vi kommer så langt: Et glimt fra hvert hundreårsskifte
Det som er sagt så langt, handler mest om den endelige tilstanden etter 1000 år. Men det som gjør Wergelands utopi virkelig levende, er det mylderet av større og mindre reformer på alle slags områder, som han ser for seg førvi har kommet så langt. Midt oppe i vanskelig språk og rare formuleringer er Wergeland så konkret at vi også kan ta ham helt bokstavelig. Hovedarbeidet i det følgende blir dermed først å kartlegge hva Wergelands reformprogram inneholder og dernest å sjekke hvordan vi (verden og Norge) ligger an i dag, 163 år ut i planen – altså vel midtveis i andre etappe.
Relevante artikler på wergeland2008.no
Alvhild Dvergsdal: ”Religionskritikk og kristendom hos Wergeland”Dagne Groven Myhren: ”Skabelsen, Mennesket og Messias”OPPGAVER

1

Først en oppvarmingsoppgave: En reform som Wergeland ser for seg etter 200 år, er denne: ”Søstrene Ret har med Brødrene jævnt” (SS b. II 6, 544). Hvis vi først stokker litt om på leddene og moderniserer, får vi: Søstrene har lik rett med brødrene. Hva betyr så dette? Tips: Husk at Wergeland ofte er meget presis og konkret. Han snakker åpenbart om noe som har med forholdet mellom kjønnene å gjøre, men hvorfor bruker han akkurat ordparet søstrer og brødre og ikke kvinne og mann eller pike og gutt? Kan det ha med ordet rett å gjøre – som i lov og rett? Og hva slags rettsforhold, som angår søsken, var kanskje annerledes i Wergelands samtid enn de er i Norge i dag? Nå burde ledetrådene være mange nok til at svaret er innen rekkevidde.

2

Så til verket for alvor: Les nøye gjennom Wergelands reformprogram (Samlede Skrifter b. II 6, 538–560), og sorter reformene dere finner, i kategorier:

 

a) religion

 

b) sosiale forhold

 

c) demokrati

 

d) nedrustning og internasjonalt samarbeid

 

e) kultivering av land.

 

En reform kan godt plasseres i flere kategorier hvis det passer best slik

3

Bruk listen fra oppgaven over og sjekk tingenes tilstand a) i verden og b) i Norge per i dag:

 

a) Hva er gjennomført?

 

b) Hva er påbegynt?

 

c) Er det noe område der vi beveger oss i feil retning?

4

Dere vil kanskje finne at mange av reformene har med ulike religioner å gjøre. Prøv å finne ut av hvordan Wergeland skritt for skritt ser for seg en utvikling der religionene stadig nærmer seg hverandre. Hvilken rolle inntar kristendommen i denne utviklingskjeden?

5

Se om dere finner igjen tanker fra beskrivelsen av stedet Eivindvik i diktet – her i en global målestokk.

6

En mer berømt utopi ble utformet samtidig av Karl Marx og Friedrich Engels. I Den tyske ideologi (1845) skriver de om arbeidsdelinga henholdsvis i det gamle og i det klasseløse samfunnet. Om det gamle samfunnet heter det:

   

I den grad arbeidet er i ferd med å deles, vil enhver bli henvist til et spesielt felt for sin virksomhet som påtvinges ham og som han ikke kan komme ut over. Han er jeger, fisker, eller kritisk kritiker og må holde seg til sitt fag hvis han ikke vil miste levebrødet.

 

Dette blir annerledes i det klasseløse samfunnet:

   

I det kommunistiske samfunn, derimot, hvor ingen blir henvist til et snevert virkefelt, men enhver kan få utdanne seg i den retning han ønsker, hvor samfunnet regulerer produksjonen og derved gjør det mulig for oss å drive med ett en dag og med noe annet en annen dag: Da kan enhver, etter ønske, drive jakt om formiddagen, fiske om ettermiddagen, stelle husdyrene om aftenen og etter aftens utøve kritisk virksomhet, uten derved å være jeger, fisker, kvegrøkter eller kritiker.

 

Sammenlign denne utopien med Wergelands. Har de noen likhetstrekk?

Jostein Greibrokk, 21. november 2008 | Skriv ut siden