I Enkeltmand, som bliver underkuet, er Hver og En med samme Skjebne truet.

Se flere sitater

I Wergelands forfatterskap finnes det en ufattelig mengde med referanser til nær sagt alt mellom himmel og jord.

Det er tre grunner til denne mengden: For det første er forfatterskapet svært omfattende, for det andre hadde Wergeland store historiske kunnskaper som han flittig benyttet seg av, og for det tredje levde Wergeland intenst med i sin egen samtid. Det siste betyr at han i en mengde dagsaktuelle innlegg strødde om seg med referanser som han kunne regne med at leserne skjønte uten videre. Ved første gangs møte kan en lett bli fortvilet over at Wergeland har så mange referanser i alle mulige retninger, som vi ikke umiddelbart kan ”dekode” i dag. 
Dekoding
For det er jo det det handler om – dekoding. I hverdagen dekoder vi hele tida – for eksempel når vi hører på nyhetssendinger, leser bøker osv. Sier noen Taliban, vet de fleste hva det dreier seg om, så en nyhetsmelding fra Afghanistan trenger ikke forklare begrepet. På samme måte er det med ”de rødgrønne” eller den rødgrønne regjeringa. En trenger ikke hele tida å få repetert at det siktes til samarbeidet mellom partiene AP, SV og SP. Og hvis en hører noen si at et eller annet er ”helt bak mål” er det lett å skjønne hva som menes uten påminnelser om at uttrykkene skriver seg fra fotballbanen.1
Problemet med eldre litteratur er at referanser som var selvsagte den gang de ble brukt, ikke nødvendigvis er det i dag. Hvordan skal en så forholde seg til dette? For det første må vi akseptere at vi ikke kan få forklaring på alt. Noe vil forbli i mørke uten at det nødvendigvis trenger å bety all verden for helhetsoppfatningen.
Dessuten er selve innstillinga vår viktig. I stedet for å omtale det som et problem (som jeg gjorde nettopp) kan en se på det som en oppgave, som det faktisk både kan være morsomt og lærerikt å fordype seg i. I dag er det jo også slik at en ved enkle og lure nettsøk kan få svar på det utroligste, og det har gjort arbeidet med eldre tekster mye enklere.
Lett og vanskelig gravearbeid
Ulike typer referanser byr på varierende vansker. Enklest er det med referanser til geografi, historie og natur. Her er det snakk om nokså stabilt kunnskapsstoff der en ved bruk av standard oppslagsverk som regel vil kunne finne forklaringer. Husk bare å ”oversette” en gammeldags eller ”dansk” stavemåte til det du tror er moderne norsk. I diktet ”Det befriede Europa” er det for eksempel snakk om Caucasus. Hvis vi erstatter c’ene med k’er, er det lettere å peile inn fjellkjeden i sør mellom Europa og Asia. Andre geografiske navn i regionen som Baku og Ararat skulle en kunne finne uten videre, men så er det jo spørsmål om hva disse stedene forbindes med?
Personnavn er nokså konstante, og her vil en ved enkle nettsøk svært ofte kunne finne ut hva en historisk person forbindes med. Språkstoff av latinsk eller gresk opphav – for eksempel artsnavn på dyr og planter – i naturen er også greie å identifisere. En annen gruppe er religiøse og mytologiske referanser. Problemet her kan være at Wergeland vrir litt på den opprinnelige kilden, og gjør dem vanskelige å identifisere. For eksempel sier jeg-personen i ”Til Foraaret” at han har gjort gjestebud for svalen ”som for et hjemkommet fortabt Barn”. Her må en koble til liknelsen om ”den fortapte sønn” for å finne bakgrunnen. Når det gjelder språklige vendinger, vil en kunne grave fram noe ved litt lure søk – for eksempel i eldre eller danske kilder – men en del vil det være vanskelig å finne forklaring på.
Verst er det kanskje med referanser til Wergelands egen samtid eller til det vi kan kalle den løpende debatt. Her er det nok det litt møysommelige arbeidet som ligger i å lese om perioden – for eksempel i større litteraturhistoriske framstillinger – som vil gi best uttelling. Men vi må innse at det er mye vi ikke vil kunne avdekke eksakt betydning av. 
Noen kildetyper
Hva har vi så å hjelpe oss med? Litt forenklet sagt er det både det nyeste nye og det eldste av det gamle vi får tak i:
  • Generelle nettsøk. Det er i dag ufattelig mye informasjon av alle slag som ligger lett tilgjengelig ute på nettet. Det åpner for store muligheter, men også for noen fallgruver. Det er lite som er kvalitetssikret på nettet, og det gjelder også for et innholdsrikt og mye brukt nettsted som Wikipedia. Ved å dobbeltsjekke på flere uavhengige treff på samme søket kan en øke påliteligheten.
  • Henrik Wergelands Samlede Skrifter, som er digitalisert og søkbare (klikk her), er selvsagt en hovedkilde i arbeidet med Wergelands forfatterskap. I registerbindet i dette verket (SS VI 2) får vi en oversikt over hvor i forfatterskapet en og samme person eller et og samme sted er nevnt. Hvis en for eksempel slår opp på navnet Bolivar, vil en finne hvor Wergeland nevner den søramerikanske frihetshelten (men at han er en frihetshelt, må en kjenne til på forhånd eller gå til et vanlig oppslagsverk for å få vite). En kan også se hvor andre relevante navn – som i vårt eksempel nasjonsnavn i Sør-Amerika – forekommer i forfatterskapet, og på den måten få et inntrykk av hvordan Wergeland omtaler denne del av verden.
  • Kommenterte tekstutgaver. Mye er forklart i tidligere utgaver av Wergelands tekster, men også i såkalte antologier, dvs. bøker som har tekster fra flere forfattere (for eksempel lesebøker), så her kan en få mye gratis ved bare å sjekke ”merknader” eller ”ordforklaringer”.
  • Leksikon og ordbøker. Her gjelder prinsippet ”jo eldre, jo bedre”, for i eldre oppslagsverk står det mye av historisk art, som har blitt ofret i nyere verk. Aschehougs Konversasjonsleksikon er et litt eldre oppslagsverk, som fortsatt finnes mange steder. Norsk Riksmålsordbok er rik på ordenes forekomst i litteraturen.
  • Oppslagsverk av dansk opprinnelse – gjerne gammel årgang her òg! Husk at Norge på Wergelands tid ennå befant seg i en dansk tradisjon – språklig så vel som kulturelt. Det klassiske danske leksikonet fra slutten av 1800-tallet er et svært verk som heter Salmonsens Konversationsleksikon. På www.ordnet.dk/ods/  finnes Ordbog over det danske Sprog.
  • Bibel-referanser kan en søke etter på nettstedet www.bibelen.no eller i den danske parallellen www.bibelen.dk. Vær oppmerksom på språkendringer som har skjedd i ettertid, kan komplisere søket.

________
1
Men mye går fort ut på dato. Om 10 år – fra nå i 2008 – er det langt fra sikkert at disse begrepene blir forstått av folk flest.
OPPGAVER

1

Fordel bestemte land eller geografiske områder på grupper i en klasse og la hver gruppe undersøke hvor og på hvilken måte Wergeland omtaler/ behandler et bestemt land eller område. Dette kan gjøres via frie søk i Samlede Skriftereller som en styrt aktivitet der bestemte tekster oppgis som tekstgrunnlag. Land som Wergeland skriver mye om, er f.eks. Polen og Irland .

2

Fordel sidene i kapittel 11 i Mennesketpå klassen og lag en kollektiv ”referansedugnad”.

3

Avhold lagkonkurranse i nettsøk etter gode forklaringer på vanskelige ord og begrep (husk at stavemåten kanskje må endres noe ved noen begrep – se artikkelen om Wergelands språk):

a) Anatomikammer, Maanedsrose, Prometide, Lucernen, Abildgaard, Striler (fra ”Pigen paa Anatomikammeret” og ”Eivindvig”)

b) 10 til: At gi en Kurv, Jevndøgn, Anemone, Adamshjerte, Serafer, Triktrak, Sylvesterkvel, Carthag mod Rom, Taxus og Valerian.

Jostein Greibrokk, 17. november 2008 | Skriv ut siden