Misnøiet ofte med dit Eget, Du ønsker dig saamangt og meget; men tak din Gud, som gav ei mere, end hvad han saae, du kunde bære

Se flere sitater

Joseph Franz Oscar Wergeland (1815–1895) var yngste sønn i familien Wergeland. Også han var født i Kristiansand, men han var bare tre år da familien flyttet til Eidsvoll. Han var den eneste i familien som oppnådde det mange av dem drømte om siden: å få komme tilbake til Kristiansand. Oscar var også den av Wergelandene som ble sett på som mest vellykket, innflytelsesrik og populær i sin samtid, en posisjon han i hovedsak fikk gjennom sitt arbeid som offiser, topograf, kartograf, skiidrettspioner og landskapsformer i Kristiansand.

Oscar Wergeland, Henriks bror. Xylografi
Oscar Wergeland. Xylografi av H.C. Olsen (1845–1909).  Eier: Nasjonalbiblioteket
Oscar var den av Wergeland-barna som ga foreldrene sine færrest bekymringer. Allerede som 11-åring ble han, sammen med den ett år eldre fetteren og pleiebroren Harald Nicolai Storm W., sendt på Krigsskolen i Kristiania. Han signerte de fleste brevene hjem med ”Deres lydige Sønn Oscar”. For den unge, disiplinerte militærkadetten var det neppe gunstig at storebror Henrik igjen og igjen involverte seg i politiske feider med offiserer som holdt Oscars fremtid i sin hånd. Henriks flammende, og noe uvørne, engasjement som skapte vansker for Camillas kjærlighetsforhold til Welhaven og for far Nicolais tillitsforhold til konge, kirke og akademia, var heller ikke ukomplisert for Oscar.
Oscar var den i familien som alle likte, og som gikk best overens med de andre. Han ble likt både for sitt gode humør og sin ukompliserte væremåte, og fordi han var yngstemann. Han reiste tidlig hjemmefra og var ofte borte i lange perioder, også på feltekspedisjoner og utenlandsreiser. Det ble festtemning når Oscar kom tilbake, ofte med mye å fortelle. Den store interessen for naturen, for landskap og hagebruk hadde han fra sin mor Alette, og han delte den med Henrik og Camilla. Interessen for språk, for utdanningsreformer og undervisning delte han med far Nicolai. Fremfor alt var Oscar den i familien som i oppveksten sto Camilla nærmest. Hun nærmest forgudet og idealiserte sin lillebror, offiseren, og forsøkte etter beste evne å forme ham til en moderne, dannet gentleman og ”Kavallér”, slik hun mente en burde være. Neppe noen mann i Norge i 1840 var blitt så omhyggelig formant om opplyste og intelligente kvinners syn på verden som Camilla Colletts lillebror. De to delte også interessen for bylandskap, parklandskap, utendørsliv, musikk, baller og flotte uniformer. Oscars store landskapsarbeider som general i Kristiansand i årene 1859–1895, blant annet Wergelandsparken, Baneheia, Ravnedalen og de mange store alleene langs byens gater og innfartsårer, var sterkt inspirert av Camillas mange artikler fra sine utenlandsopphold i Europa. Her skrev hun om hvordan moderne byer måtte være, med offentlige rom der folk kunne møtes, og anstendige kvinner kunne spasere trygt alene langs gater, veier og i parker, og selv oppleve og bruke byen. Det var disse by-idealene Oscar forsøket å realisere i Kristiansand. Henrik, Camilla og Nicolai diktet i ord. Oscar skrev også bøker og utredninger, men han diktet dertil også i jord, i konkret, fysisk virkelighet.
Etter hvert var det oftest Oscar som ordnet opp i familiesaker: At det finnes et betydelig brevmateriale etter Wergeland-familien, skyldes ikke minst Oscar, som ordnet boet etter sine foreldre og delvis etter Henrik, og som også selv tok vare på brevene han fikk fra de andre familiemedlemmene. Brev fra ham til de andre er i mindre grad tatt vare på.
May-Brith Ohman Nielsen er professor, dr.philos, ved Universitetet i Agder.

May-Brith Ohman Nielsen, 22. januar 2008 | Skriv ut siden