Gods gjør Mod, Mod gjør Overmod, Overmod sjelden god.

Se flere sitater

Den frihetselskende Henrik Wergeland ble tidlig opptatt av Grunnloven og grunnlovsdagen. Her fins en oversikt over hans forhold til begge deler – år for år, inkludert en kort innføring i 17. mai-feiringens første år.

I dag forbindes Henrik Wergeland mest med dikt, taler og sanger i anledning grunnlovsdagen – f.eks. den første fedrelandssangen for barn, som starter med ”Vi ere en Nation vi med” – og rollen han hadde under det såkalte Torvslaget 17. mai 1829. Men vel så viktig var arbeidet hans med å spre kunnskap om de rettigheter og muligheter som Grunnloven åpnet for, og hans pionerinnsats med konstitusjonshistorien. I hans levetid virket alt dette sammen, og Henrik Wergeland ble den man sterkest forbandt med at 17. mai ble gjort til dagen hele Norge skulle feire.
17. mai-feiringens første år
Alt i 1823 ble det holdt fest 17. mai i Trondheim som ble omtalt i avisene. På tiårsdagen for begivenhetene i 1814 var det mange flere som feiret dagen, deriblant studentene i Kristiania, som lagde 17. mai-fest for første gang. Kong Karl Johan som var imot feiringen av den norske grunnloven, ga opp å hindre 17. mai-feiringen etter "Torvslaget" 17. mai 1829.
Henrik Wergelands første 17. mai-dikt ble publisert i Morgenbladet en måned før han fylte atten, i 1826. Men allerede i 1824 lagde han en karikaturtegning knyttet til et upopulært forslag fra Karl Johan om å endre Grunnloven, et forslag som ble så godt gjendrevet i konstitusjonskomiteens innstilling 17. mai 1824 at Stortinget kunne forkaste kongens forslag. Christian Krohg, som var formann i konstitusjonskomiteen og hadde utformet innstillingen, ble hedret med Norges første nasjonale minnesmerke. Henrik Wergeland holdt talen da minnesmerket for Krohg, Grunnlovens forsvarer, ble avduket i Kristiania 17. mai i 1833. Etter det var 17. mai-feiringen vel etablert og Wergelands navn uløselig knyttet til grunnlovsdagen.
Kronologisk oversikt
Til Wergelands tekster nevnt nedenfor fins det lenker i teksten (fortløpende) og i høyre felt (alfabetisk). Se også lenker til relevante artikler og andre nettsteder.

1814

Henrik Wergeland var knapt seks år da Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll 17. mai. Faren, Nicolai Wergeland, var medlem av Riksforsamlingen der han gjorde en viktig innsats i konstitusjonskomiteen. Men Nicolai Wergeland skaffet seg også mange fiender her fordi han tilhørte det såkalte unionspartiet og holdt sterke innlegg mot flertallet.

1824

I Wergelands samling av satiriske tegninger fra dette året, Vademecum eller Collection de Carricatures, spiller en av tegningene (se nedenfor) på hendelser knyttet til Grunnloven og datoen 17. mai. Chr. Magnus Falsen, som ofte er blitt kalt Grunnlovens far, hadde i 1824 en stilling som generalprokurør, med oppgave å føre kontroll med embetsmennene. Arbeidet hans ble imidlertid oppfattet som bidrag til å øke kongens makt, bl.a. gjennom å støtte kong Karl Johans forslag til endringer i Grunnloven – Falsen hadde endret standpunkt og angret sin radikalisme i 1814. Konstitusjonskomiteen, ledet av Christian Krohg, leverte sin innstilling 17. mai – datoen var bevisst valgt – i 1824, der Karl Johans grunnlovsforslag ble avvist. 16 år gammel kommenterte Wergeland saken i tegning og skrift; mannen til venstre på tegningen skal forestille Falsen, mens Christian Krohg trolig er mannen til høyre. Les mer på Nasjonalbibliotekets nettutstilling Vademecum.

Vademecum, bilde 9: Wergelands tegning fra 1824, i Vademecum (bilde 9). Se Nasjonalbibliotekets nettutstilling Vademecum.
Se også Stortingets nettutstilling ”Wergeland og Stortinget 1808–2008”.

1826

Henrik Wergelands første 17. mai-dikt, "Den syttende Mai", ble publisert i Morgenbladet. Kong Karl Johan forsøkte å stoppe alle festligheter 17. mai (se også artikkelen "Wergeland og 17. mai" av Dagne Groven Myhren). Studentene, som var de ivrigste til å feire grunnlovsdagen, delte seg i to partier; Henrik Wergeland hørte til dem som motsatte seg kongens vilje i denne saken.

1827

Begge "partier" (jf. over) feiret dette året. Til og med Stortinget feiret, fordi alle trodde kongen hadde gitt opp sin motstand mot 17. mai-feiringen, men det stemte ikke (se 1828).
Henrik Wergeland sto i spissen for en stor fest på Eidsvoll Verk, der de blant annet salutterte flittig med kanoner fra det nedlagte jernverket. Tidligere år hadde nok noen av eidsvollsbøndene holdt lag og skålt for Grunnloven på dagen, men dette var den første virkelige folkefesten 17. mai i bygda.

1828

Kongen reiste selv til Norge for å hindre at feiringen i 1827 skulle gjentas. Nordmenn var stort sett lojale – det var lite feiring i 1828. Henrik Wergeland ble kalt til Eidsvoll av faren; var faren redd han skulle lage bråk om han var i hovedstaden da kongen kom?
Dette året fikk Henrik bondegutter til å tenne et stort bål på en fjellhammer han kalte Breidablikk i Eidsvoll, i dag kjent som Wergelandsutsikten. Hans yngre samtidige Hans Tønsager erindret seinere at skikken ble fulgt hvert år fra 1828 og spredde seg til ”flere steder i Eidsvoll, saa man ofte ser blus paa ti forskjellige bergtoppe hver 17. mai”.

1829

Henrik Wergeland hadde lovet sin far ikke å delta på den lukkede festen til Studentersamfundet 17. mai dette året, men skrev en sang til den: "Sang i Studentersamfundet den 17de Mai". I det som utviklet seg til det berømte “Torvslaget” på ettermiddagen var han imidlertid til stede. Torvslaget fikk et veldig etterspill og ble en merkedag for 17. mai-feiringen (se egne artikler av Dagne Groven Myhren og Astrid Oxaal). I farsen Phantasmer gir Wergeland sin fortolkning av hva som skjedde, også med en illustrasjon:

Torvslaget 17. mai 1829 Wergelands egen tegning av Torvslaget illustrerte farsen Phantasmer. Eier: Nasjonalbiblioteket. Les mer:  "Torvslaget, 17. mai 1829"og "Striden om 17. mai og Torvslaget 1829".

1830

Wergelands skrift For Almuen, Tredie Hefte, er datert "17de Mai 1830". Det handler om nyttige og giftige planter, kunnskap til den norske bonden. Skabelsen, Mennesket og Messias var fullført 17. mai 1830, utgitt i juli.

1831

I april dette året ga Wergeland ut, anonymt, "Leve syttende Mai! Sang til Constitutionsdagen". Folkebladet offentliggjorde på selve nasjonaldagen et nytt dikt: "Paa syttende Mai", som starter med ”Ræk mig din Haand, min Fiende”. Frihetsdiktet "Erobrerens Sanger" ble fullført 17. mai. Dagen feiret han hjemme i Eidsvoll ved en stor bygdefest. Referat fra festen, som Wergeland skrev selv, ble trykt i Folkebladet noen dager etter: [Om 17. mai i Eidsvoll].

1832

Henrik Wergeland feiret hjemme i Eidsvoll også denne 17. mai, og også dette året skrev han referat i Folkebladet ("Indberetninger om den 17de Mai"). Til festen hadde han laget sangene "Vormens og Glommens Samstevne" og "Glommens 17de Mais-Qvede".

1833

Tittelsiden til For første gang etter Torvslaget var Henrik Wergeland i hovedstaden igjen på 17. mai. Han holdt den aller første offentlige 17. mai-talen i Kristiania: "Tale ved Afsløringen af Christian Krohgs Minde 17de Mai 1833", og hadde skrevet sangen "Norges Frihedsdag" (som starter med: "Velsignte blandt Dage"). Hos kongen og i departementene var det mindre begeistring for arrangementet og Wergelands tale, men Wergeland selv kom enda mer enn før i folks bevissthet som "17. mai-kongen".
Tittelsiden til "Tale ved Afsløringen af Christian Krohgs Minde 17de Mai 1833". Med dedikasjon fra Henrik Wergeland til faren Nicolai: "Patri optimo". Fotokopi, digitalisert av Nasjonalbiblioteket (Klikk for større bilde.)

1834

Dette året feiret Wergeland 17. mai i Eidsvoll igjen, med båttur med medbrakt musikkorkester på Vorma og stort folkemøte om kvelden med taler og dans på Holshøyden.
Wergelands nye 17. mai-sang "Den norske Marseillaner" er en oppfordring til fortsatt arbeid for frihet.

1835

11. april fikk Wergeland publisert "Katten og Musen (Syttende-Mais-Digt af Peder Halvorsen)" i Samfundsbladet. 17. mai utkom "Tvende nye Sange i Anledning af 17de Mai 1835", den ene var "Frihedssang den 17de Mai", den andre "Det trefarvede Flags Frelse" (fra Spaniolen).

17. mai holdt Wergeland tale i Studentersamfundet.

1836

Statsborgeren 12. mai 1836 skrev Henrik Wergeland om planen om å få samlet inn midler til å reise et monument ved Eidsvoll til minne om den nasjonale begivenheten i 1814. 17. mai samme år ble "innbydelsen" trykt, i Statsborgeren: [Om et nasjonalminne ved Eidsvoll].
Norge i 1800 og 1836. Syttende Mai-Farce af Siful Sifadda ble oppført i Det norske Studentersamfund 17. mai. Studentene med Wergeland i spissen gikk samme dag i tog til Stortinget for hilse på – Herman Foss kom ut. Han og Wergeland "omfavnedes og gave hinanden Brodernavn" (se "Syttende-Mais-Bekjendelser" i Hassel-Nødder).

1837

Eidsvollsbygningen Eidsvollsbygningen er i dag et levende museum som drives av den statlige organisasjonen Eidsvoll 1814. Foto/eier: Eidsvoll 1814


11. april 1837 ble Eidsvoll Verk lagt ut for salg gjennom en auksjon. Subskribentene til nasjonalmonumentet på Eidsvoll (se 1836) forlot da planene om å reise et Eidsvolls-monument til minne om 17. mai og Grunnloven, og  sikret i steden hele Eidsvollsbygningen, de to paviljongene og 25 mål av parken som nasjonalt kulturminne. Wergeland skriver om det i "Eidsvoll".
"Syttende-Mai-Psalme for en Skole-Ungdom" ble gitt ut første uken i mai. Wergelands farse Stockholmsfareren. Syttende-Mai-Stykke af Siful Sifadda ble satt opp i Studentersamfundet i Kristiania 17. mai. For øvrig var Wergeland formann i 17. mai-festkomiteen for "Agers Sogneselskab".

1838

17. mai dette året utga Wergeland For Menigmand. Et patriotisk Flyveblad der han skrev om "Almuestalsmanden Kristian Jensen Lofthuus's Minde". Nettopp den dagen folket feiret friheten fra fremmed undertrykkelse ville han vekke minnet om en mann som led og døde i fengsel ­som offer for slik undertrykkelse. Også denne 17. mai var Wergeland formann i festkomiteen for "Agers Sogneselskab" (jf. 1837).

1839

"Syttende Mai-Vise" for sjømenn ble utgitt.

1840

"Æggedosisvise". Henrik Wergeland var med på å innvie boktrykkersvennenes nye fane 17. mai.

1841

17. mai dette året flyttet Henrik og Amalie Sofie Wergeland inn i den nybygde Grotten i Kristiania. Amalie Sofie skriver: "... allerede den 17de Maj var Huset saavidt fæedigt, at vi den Dag havde en dobbelt Fest. Ellers var den 17de Maj jo altid en Festdag i vort Hus" (Lassen 1877, s. 238 ). Ga ut første del av Norges Konstitutions Historie, et pionerarbeid om Grunnlovens forhistorie og tilblivelse (ferdigstilt i 1843). Den første fedrelandssangen for barn, "Smaaguttenes Nationalsang" (som starter med "Vi ere en Nation vi med"), ble trykt i For Arbeidsklassen

1842

"Norges Fjelde" ble utgitt i Christiansandsposten 17. mai.

Wergeland skrev i For Arbeiderklassen"Menigmands Politik", om forskjellige måter å feire 17. mai på, representert ved to uopplyste og en opplyst arbeider. De to uopplyste har bare en uklar idé om at 17. mai er en dag som må feires. Den ene begynner allerede 16. mai. Han putter en brennvinsflaske i lomma, drar til en begknatt, drikker seg full, og presis kl. 12 fyrer han løs med sitt gevær. 17. mai sover han rusen ut, og er ute av stand til å passe sitt arbeid 18. mai. Den andre slår seg løs på annet vis, kommer i slagsmål og havner på rådstuen. Den tredje derimot pynter sitt hus, strør bar utenfor døra, og etter å ha skjøttet sitt arbeid om dagen, tar han med seg sin søndagspyntede familie ut om ettermiddagen for å feire dagen. På spørsmål om hvorfor han feirer annerledes enn det to andre, er svaret at også han har feiret 17. mai mer eller mindre bevisstløst tidligere. Men etter at han kom over en Norges-historie og oppdaget meningen med dagen, endret han kurs. Han fant at den måten han hadde feiret dagen på tidligere, var uverdig. Konklusjonen er lagt i den opplyste arbeiders munn: "Almuen mangler Oplysning om det Rette."

1843

"17de Mai 1843 (A la Schmahr)" utgitt i Morgenbladet 21. mai. Tredje hefte av Norges Konstitutions Historieble fullført dette året (første hefte utgitt i 1841). Det var planlagt en fortsettelse som det ikke ble anledning til å skrive: "Norges Konstitutions Historie ble en torso. Men i mer enn en menneskealder var Wergelands skrift hovedverket om vår grunnlovs tilblivelse, og det vil alltid høre med til kildeskriftene for 1814s norske historie, for avsnitt hvor Wergeland bygger på meddelelser fra menn som selv var med dengang" (Amundsen 1958).

1844

Wergeland sto opp fra sykeleiet for å oppleve 17. mai-feiringen som var ventet å bli ekstra festlig dette året. Camilla Collett, søsteren, forteller at hun var på vei opp for å se til den syke da hun til sin forferdelse møtte ham i Slottsbakken: "Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, for han nedover." Dagen etter hadde lungebetennelsen tatt seg opp igjen; 17. mai dette året ble skjebnesvanger for Henrik Wergeland (Jf. Amundsen 1962.)

1845

Henrik Wergeland skrev brev til faren Nicolai 17. mai. Samme dag sendte han en 17. mai-pokal med inskripsjon til formannskapet i Eidsvoll (se Torleif Hamres artikkel "17. mai-pokalen"). "Syttende-Mais-Bekjendelser" i Hassel-Nødder ble skrevet den siste tiden han levde, og oppsummerer, på humoristisk vis, 17. mai i Henrik Wergelands liv.

Inskripsjonsteksten til 17. mai-pokalen fra Wergeland til Eidsvolls formannskap 1845

Fra venstre: Inskripsjonsteksten til 17. mai-pokalen fra Henrik Wergeland til Eidsvoll formannskap, autentisiteten verifisert av broren Harald (Eier: Nasjonabiblioteket). "XVII Mai Pokal" i sølv (Foto: Eidsvoll museum. Eier: Eidsvoll kommune). Plakat fra 1909 med teksten fra 17. mai-pokalen (Utgiver ukjent. Trykkeri: Kristiania Lithografiske Aktiebolag. Eier: Nasjonalbiblioteket)   

Kilder:
Amundsen, Leif 1958. "Innledning" i Amundsen, L. og Seip, D.A. (red.): Henrik Wergelands Skrifter. Folkeutgaven b. 6. Oslo.
Amundsen, Leif 1962. Innledning" i Amundsen, L. og Seip, D.A. (red.): Henrik Wergelands Skrifter. Folkeutgaven b. 8. Oslo.
Seip, Didrik Arup 1926. Artikkel i Hjemmet. (Utklipp i Seips arkiver i Nasjonalbibliotekets Håndskriftsamling).
Lassen, Hartvig 1877. Henrik Wergeland og hans Samtid. Anden reviderede Udgave. Christiania.
Myhren, Dagne Groven 1998. "Wergeland og 17. mai". Kronikk i Aftenposten 15. mai 1998, gjengitt på nettstedet (også publisert på nettstedet; klikk på tittelen).
Myhren, Dagne Groven 2008. "Torvslaget, 17. mai 1829" (i hovedsak skrevet for nettstedet, med noe tekst hentet fra Myhrens tekst på Wikipedia).
"Kronologisk bibliografi" i Henrik Wergeland: Samlede Skrifter b.VI 2.Sundli, Eirik 1942/2006. Henrik Wergeland og Eidsvoll. Eidsvoll historielag, BokEidsvoll, s. 163–168.
Sundli, Erik 1969. Henrik Wergeland og Eidsvoll Verk. I Romerike ungdomsforbund 1909–1969 : utg. i anledning 60-årsjubileet. Oslo, 1969, s. 48–54.
Tønsager, Hans 1897: Barndoms- og ungdomsminder om Henrik Wergeland. Kristiania, s. 55–64 og 100–112.
Mer litteratur i Wergeland-bibliografien (velg i meny til venstre).

Gro Roksand, 4. april 2008 | Skriv ut siden