I Enkeltmand, som bliver underkuet, er Hver og En med samme Skjebne truet.

Se flere sitater

Den norske studentuniformen fra 1820-årene har fått et ”evig liv”, takket være Henrik Wergelands fortelling ”Min Studenteruniforms Historie og sidste Endeligt” i forbindelse med ”Torvslaget” 17. mai i 1829 (Hassel-Nødder, 1845). Wergelands studentuniform ble denne dagen uopprettelig vanæret av et sabelrapp fra en kavalerist – en mangetydig symbolsk fornærmelse – og aldri mer brukt av Wergeland. Her beskrives uniformens historikk og rekonstruksjon.

Ved kongelig resolusjon av 15. juni 1820 ble det bestemt at norske studenter som en frivillig ordning kunne bære studentuniform med tilhørende tosnutet hatt. I Det norske Studentersamfund hadde det vært en livlig diskusjon om studentuniformen fra 1818. Mange studenter hevdet at det var uvesentlig for en borger av den indre verden å bære ytre kjennetegn. Men de som ønsket en uniform, hevdet at uniformen ville skape en positiv korpsånd, minske klesutgiftene og ikke minst hindre urettferdige og krenkende beskyldninger om at det var studenter som stod bak ”Gadeallarm, Støi paa Dansebode og Bordeller”.
Debatten pågikk både internt blant studentene og mellom studentene og Det akademiske kollegium, universitetets høyeste styringsorgan. Da studentene ved en knepen flertallsbeslutning søkte kollegiet om støtte til å få kongens tillatelse til å bære uniform, argumenterte kollegiet mot forslaget. ”Videnskabsdyrkerne tilhøre det Almindelige; de danne ei nogen særegen borgerlig Stand eller særeget Laug,” mente kollegiet.
Kollegiet videresendte likevel studentenes søknad til regjeringen. Regjeringen var også mot studentuniformen. I tillegg til at den tvilte på at ytre tegn ville fremkalle en ”bedre Aand”, anførte regjeringen at uniformen med kostbare broderier ville bli en tyngende utgift for mange studenter, og dessuten ville det nok bli oppfattet som ”en ubehagelig Pligt for de fleste” om studentene skulle være nødt til å gå med uniformen hele tiden.
Men da saken ble lagt frem for kong Karl Johan, besluttet han å imøtekomme studentenes søknad, men da med studentuniformen som en frivillig ordning. Følgende beskrivelse av studentuniformen var vedlagt søknaden:
a) Sort Kjole, tilskaaret efter et nu brugelige Snit, to Rad knappet, med opstaaende sort Fløiels dobbel Krave, hvorpaa i Hjørnerne anbringes en Oliegreen, i Silke broderet, Broderierne enten med grønt eller mellemblaat Silke, Opslagene af sort Fløjel, med smaa i Silke broderede Olieblade.
b) Hvid Vest, dog ei til dagligt Brug.
c) Sorte korte Underklæder [knebukser], eller lange Benklæder forsynet med en sort Fløjelsrand.
d) Hovedbedækningen: Hue med Nationens Cocarde paa.
Studentenes ønske om lue ble forkastet av kongen, som isteden ønsket at studentene skulle bære hatt i likhet med embetsmenn. Nasjonens kokarde var den gang i gult og svart. Ingen studentuniform er bevart, og det finnes bare en enkel tegning som viser hvordan forslaget var tenkt.

"Henrik Wergeland" i rekonstruert studentuniform. Bildet til venstre, foran Reimers tegning av "Torvslaget den 17 Mai 1829 i Kristiania", er fra fra utstillingen "Studenter i Christiania 1813–1905" på Bymuseet i Oslo, 2005. Foto (begge): Ståle Skogstad. Eier: Museum for universitets- og vitenskapshistorie, Universitetet i Oslo 
Forum for universitetshistorie ved Universitetet i Oslo tok initiativ til å gjenskape studentuniformen fra 1820. Ideen om å rekonstruere studentuniformen lå i forlengelsen av en nærmere undersøkelse av historien om den norske studentluen i 2002. Kjennetegnene som har vært knyttet til den norske student fra starten i 1813 og frem til dagens russelue, er et tema som hittil i liten grad har vært undersøkt.
Arbeidet med rekonstruksjonen av studentuniformen har vært ledet av kunsthistoriker dr.art. Astrid Oxaal. Rekonstruksjonen bygger først og fremst på beskrivelsen av uniformen ovenfor. Formuleringene er knappe, og spørsmålene om hva de ulike betegnelser betydde i 1820-årene har vi måttet nærme oss gjennom slutninger fra bevart bildemateriale og tekster fra tiden og fra bevarte autentiske klesplagg. Broderiene på krave og oppslag er således kopiert etter den samtidige finske studentuniformen, siden vi ikke hadde autentisk norsk materiale å bygge på.
Det ble tidlig i prosessen bestemt å gjøre rekonstruksjonen av uniformen til et lagarbeid mellom ulike fagprofesjoner. Vi håpet at en slik rekonstruksjon ville være en interessant oppgave som et svennearbeid i for eksempel skreddersøm, modistarbeid eller skomakerarbeid. Det er imidlertid svært få håndverksmestre innen slike fag i Norge. Takket være Marianne Westbys engasjement for å styrke fagopplæringen innenfor Den norske Operas kostymeavdeling, ble studentuniformen et prosjekt som kunne innpasses i den generelle fagopplæringen for kostymelærlinger.
Uniformen er sydd av kostymelærling Maren Sælensminde, under veiledning av skreddermester Halvard Leirvik. Snutehatten er laget av modistlærling Sonja Zenkova, under veiledning av modistmester Ellen Haugane. Alle arbeidet i 2005 ved Den norske Opera. I tillegg har broderikunstner Anne Landsverk utført broderiet på uniformen.

Støvler til Wergeland studentuniform, rekonstruert Støvler til Wergelands studentuniform, rekonstruert 2005. Foto: Astrid Oxall


Vi har fått laget et par lærstøvler anno 1820 under veiledning av skomakermester Stein Peterson ved skomakerlinjen ved Plus-skolen i Fredrikstad. Produksjonen av støvlene har vært lagt opp som et historisk studieobjekt for hele klassen, fordi det å lage en lærstøvel fra grunnen av ikke lenger hører med i den regulære skomakeropplæringen. De som har deltatt i prosjektet er Per Martin Ekeheien, Ada Falstad, Britt Hageberg, Jonny Simonsen, John Laxå og skomakerlærer Hans Petter Pettersen.
Studentuniformen fra 1820 ble rekonstruert for utstillingen ”Studenter i Christiania 1813–1905”, på Oslo Bymuseum i 2005, produsert ved Universitetet i Oslo av Astrid Oxaal. Teksten er hentet fra utstillingsbrosjyren.
Etter utstillingen i 2005 inngår studentuniformen i samlingene til Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Universitetet i Oslo.
Astrid Oxaal er kunsthistoriker dr.art.

Astrid Oxaal, 18. april 2008 | Skriv ut siden