Dit Blik er tankefuldt, din Taaredugg et Speil, Der viser i dit Dyb os alt, kun ingen Feil.

Se flere sitater

Vi som har vokst opp med sangen ”Vi ere en nasjon vi med, vi små en alen lange”, tenker neppe over hvor revolusjonerende nytt det var å betrakte barn som en nasjon, på linje med de voksne. Provoserte lærere og sangbokredaktører fant det snart nødvendig å stryke det femte verset:


Gid jeg da snart maa blive stor
– Jeg har saalænge biet –
at tappert jeg kan værne for
min Faders dyre Frihed!
Og skulde Nogen vel med Magt
faa Fædrelandet ødelagt?
Hvert Liv, min Fader jo har sagt,
er til dets Frelse viet.
Stadig fins de med makt, som truer vanlige menneskers liv og frihet, ikke minst i et globalt perspektiv. Og fortsatt er barnets innsikt og senere innsats avgjørende for en bedre fremtid for menneskeheten.

Henrik Wergeland: Vinterblommer i Barnekammeret. Original og frit oversat samling for børn Henrik Wergeland ga ut Vinterblommer i Barnekammeret. Original og frit oversat samling for børn i 1840. Her: "Anden illustrerede udgave ved Elling Holst og Eivind Nielsen. Krisistiania 1892.". Foto: Marte-Kine Sandengen / Wergeland 2008. (Takk til Norsk Barnebokinstitutt.)

Vinterblommer i Barnekammeret
Henrik Wergeland henvendte seg til barn med samme meddelelsestrang og budskap som til voksne. Den intense opplevelsen av skaperverket, ”hans [Guds] Dikt Alverden”, ville han dele med både små og store, og livet på jorden ville han gjøre bedre ved å avhjelpe uvitenhet og urett og nød; der var det bruk for alles innsats. At hvert enkelt menneske hadde like stort verd for Gud, skulle ingen tvile på.
Himlen er min Hætte.
Hvem tør paa den lætte?
Jorden er min Sko;
Skogen er mit Bo;
Korset er mit Sværd;
det gi’er Fattigmand Ridders Værd.
Små barn som har fått lære utenat dette diktet, gjør seg mange tanker rundt det. En femåring som plutselig oppdaget den stjerneglitrende vinterhimmelen over seg, dro av seg lua og ropte fornøyd: ”er himmelen min hette!” En seksåring som sto i ring sammen med andre barn, falt inn i følgende filosofiske betraktning: ”Da har alle menneskene på jorden den samme skoen, jo …?” Ordet ”Bo” blir i barnemunn gjerne byttet ut med ”bord” – for det gir bedre gjenkjennelse: Skogen har matbord av syreblomster og bær. De to siste linjene krever litt voksenforklaring, så gir diktet mening også for førskolebarn og handler om alle menneskers like viktige oppgave i verden og ikke om en ”fattigmann”.
Diktet sto i Vinterblommer i Barnekammeret. Original og fri oversat Samling for Børn – som Wergeland ga ut i februar 1840. Boken inneholdt som andre barnebøker den gang sanger, vers og eventyr samlet inn herfra og derfra, kilder ble på den tiden ikke oppgitt. Det har vist seg at bare tre av tekstene er fullt ut originale Wergeland-dikt: ”Vintersang” – om å finne glede i den frosne, stumme vintertid, videre ”Veirhanen og Maaltrosten” – som skildrer et møte mellom en levende fugl og en tilgjort pinnefugl. Her innledes hver strofe med å herme vindens raslelyd fra værhanen: ”Snarrarrar!” – med velkjent appell til den det blir lest for. I siste strofe får så den skrytende værhanen svar, og med tiltale som rimer:
”Narnarnar! Se Vandringsmanden flyer
forbi Veirhanens Ager,
men hvergang Trosten klager,
da standser Folk og Dyr!”
Det tredje originale diktet er ”Smaafuglene på Juleneget”, en lang, rimet fortelling, som barn har kjent til gjennom generasjoner. Diktet er blitt trykt i billedbøker og lesebøker, men alltid med utelatelser og omskrivninger som får det til å handle om noe annet enn det Wergeland hadde på hjertet. Barn skulle jo være lydige og takknemlige og på ingen måte nære mistro til øvrighetspersoner, mens Wergeland ikke nølte med å la sin barnediktning speile samtidens utbytting og mangel på likeverd. Han ville ha barna med i sitt virke for en bedre verden. Budskapet i diktet er ikke mindre aktuelt i vår markedsstyrte samtid. Da er det et sørgelig faktum at ingen av våre forlag har satset på en nyutgivelse av Wergelands barnediktning til jubileet i 2008. I Gyldendals opptrykk av Barnas Wergelandfra 1945 gjentas mange av utelatelsene.

"Smaafuglene paa Juleneget" var et av Wergelands originale bidrag i Vinterblommer i barnekammeret. Hans niese Camilla (1843–1900, datter til Augusta Antoinette Wergeland og Evard W. Vidøe) laget melodi til.Camilla Vedøe (her stavet Vidø) tok navnet Wergeland. Eier: Nasjonalbiblioteket.


Av gjendiktningene i Vinterblommer er ”Vuggesang” bearbeidet fra svensk og 20 tekster fra tysk. Iblant er det tyske diktet bare et utgangspunkt for Wergelands egen idé, og med tildiktninger, nye, friskt sansede ordbilder, lyrisk flyt i språket og gjerne et nytt sluttpoeng bærer boken utvetydig hans merke. Motivene i de opprinnelig enkle barneversene utvides til å uttrykke menneskets livsvilkår på et dypere plan. Dermed var samlingen noe nytt i tiden: en barnebok av høy kunstnerisk kvalitet.
”En liden Examen”
Etter Vinterblommer i Barnekammeret fortsatte Wergeland å skrive for barn, blant annet med innslag for dem i heftene han sendte ut, For Arbeidsklassen. Utgaven i desember 1840 hadde en hel samling læredikt, inndelt i fag: religion, historie, jordbeskrivelse, naturhistorie, regning, språklære, forstandsøvelser. Dette var noe nytt, for lærebøkene den gang bød ikke på kunnskaper i spenstig, kortfattet språk og livaktige beskrivelser med rim og rytme som kunne lette innlæringen. Om kunnskapsformidling var hensikten, bærer også disse diktene fram et helhetssyn, en tillit til Skaperen og enkeltmenneskets ansvar og verdi.
Børnevennen
I 1843 kom det første norske barnebladet, der Wergeland stadig bidro med dikt og eventyr, bl.a. ”Røde og graa Dompaper” med den friske opptakten: ”Hjælp! Brand! Brand i Rosernes Leir!” – om tilhørighet, mobbing og offermot. ”Bekken går i engen” (som egentlig har tittel ”Reenlighed eller Linerlen”) og ”Vesle-Hans’es Eventyr i Skoven” er blitt kjente og kjære dikt for generasjoner av nordmenn.

Henrik Wergeland:

Henrik Wergelands "Røde og Graa Dompaper" ble publisert i Børnevennen No. 38, 1ste Aarg.
Utgivet og redigeret af N.A. Biørn. Foto: Marte-Kine Sandengen / Wergeland 2008. (Takk til Norsk Barnebokinstitutt.)
Barnets blikk og betydning
Wergeland hadde gjennom hele livet barnet sterkt og levende i seg, det frie, umiddelbare barn, som gir klart utrykk for sine følelser, både beundring og sinne, og som er uten beregning og taktiske tanker om hva som gagner det selv. Han ser med barnets blikk og dikter på barnets vegne, samtidig som følelsene og ordene er hans egne. Sommerfuglen – som flyr ”høyere enn jeg er” – og de ”sølvhvite blade fra bringebærhekken” viser rent konkret at han har barnets perspektiv (henspiller på den lyse undersiden på bringebærbladene).
Like til siste stund var Wergeland opptatt av å skrive for barn – innimellom de mest sublime diktverk. På dødsleiet arbeidet han med et leseverk for barn og ungdom i to bind, som om ingenting kunne være viktigere enn det. I hans bevissthet og diktunivers hadde barna en selvfølgelig plass. Håpet og troen på en bedre fremtid for landet og menneskeheten bygget på dem.
Original rettskriving av Wergelands titler/tekster er ikke strengt fulgt i denne artikkelen.
Kilder:
Hagemann, Sonja 1976. Vinterblommer i Barnekammeret. Henrik Wergelands samlede barnediktning. Utvalgt og kommentert av Sonja Hagemann. Oslo: Aschehoug.
Holst, Elling 1886. Norsk Billedbok for Barn. Oslo: Damm.
For en fyldigere gjennomgang av Wergelands barnediktning, se min artikkel i Kydland, Myhren, Ystad (red.) 2008. Såmannen. Oslo: Aschehoug.
Frøydis Alvær har utgitt en rekke bøker for barn og unge (www.froydis.net ) og skrevet skuespill for barneteater. Drev i 23 år Teaterverkstedet for barn og unge, som ga årlige, offentlige forestillinger (på Black Box, Aker Brygge og Samfunnshus Vest) – også tekster av Wergeland sto på programmet. Har holdt en rekke lese- og skrive-stimulerende kurs i Oslo-skolen.

Frøydis Alvær, 13. august 2008 | Skriv ut siden