... en Vision er Beviis nokog læseligt nok for Troens Øie.

Se flere sitater

I sine Optegnelser og Breve (i Nasjonalbibliotekets samling NBO, Ms.8° 265) har Nicolai Wergeland notert om Henrik:
”Det første han skrev, var et Brev til hans Fader paa Rigsforsamlingen. Han var da 6 Aar. Brevet lød saaledes: Gode Fader, maa jeg heller komme ind i Bauns Skole. Jeg længes inderlig efter at see dig igjen. Gode Fader, vil du unde mig at komme paa Comedie, thi jeg har ikke været der meere end en Gang og den Gang fik jeg ikke seet mere end den første Acht med Liniedands og lidt i de andre Achter og det meste af den sidste saa at jeg ikke fik seet alle de Konste Dhrr: Paran og Winther gjorde, og mere har jeg ikke at skrive dig til.”
(Sitatet fra Henriks brev er trykt i Samlede Skrifter, V 1, 1. Der er ”Bauns” feilaktig gjengitt som ”Rauns” og ”Konste” som ”Konster”.)
Det har vært to teorier om når Henrik skrev brevet. Noen har ment 1814 og andre 1816. Vi skal se litt på dette, påhvem Paran og Winther var, og på hva slags forestilling Henrik Wergeland kan ha sett.
Husket faren feil?
Nicolai mener altså at Henrik skrev brevet i april/mai 1814. Det var da Nicolai satt i riksforsamlingen på Eidsvoll. Denne dateringen var lenge gjeldende, slik som bl.a. i Samlede Skrifter, som ble utgitt i perioden 1918–1940. I en kronikk i Aftenposten (nr. 325) 19. juli 1961 argumenterte Eli Ansteinsson for at brevet heller må være skrevet i juni 1816, altså da Henrik var 8 år. Leiv Amundsen foretok derfor en korrigering i Brevene til Amalie: med andre supplementer til Wergelands samlede skrifter vesentlig fra Jonas Skougaards samlinger (1974). Der sier Amundsen at Henriks brev er fra juni 1816. (Amundsen sier imidlertid feilaktig at kronikken sto i Aftenposten 16. juli 1961.) Den nevnte rettelsen er også tatt inn i Wergelands skrifter, 8. bind, s. 434 (Amundsen red. 1962).
Ved å undersøke Christiansands Addresse-Contoirs Efterretninger for sommeren 1816 fant Eli Ansteinsson at artistfølget Paran og Winther opptrådte i Kristiansand fra 1. juni til 14. juli det året. Hun fant også i samme avis at Nicolai Wergeland var i hovedstaden de samme ukene. I og med at hun ikke kunne finne noen annonse i avisa for Kristiansand våren 1814 om artistene, kunne hun forståelig nok konkludere med at Henriks brev måtte være skrevet sommeren 1816. Om ikke dette kan betraktes som bevis, kan man i hvert fall si at det var svært sannsynlig at hun hadde rett.
Artistliv, skuespillere og akrobater tidlig 1800-tall
Boka Fra det gamle Kongens København (Davidsen 1910) er digitalisert og lagt på web (klikk på tittelen). Der finnes det mange opplysninger om artistliv, skuespillere og akrobater i København i tiårene rundt 1800, bl.a. litt om Paran og Winther, på s. 63–71. På slutten av 1700-tallet fikk København besøk av artistgrupper som ga forestillinger bestående av skuespill, komisk pantomime, linedans og gymnastiske øvelser. Det ble svært populært og var datidas underholdningstilbud for ”den gemene hop” i de større byene. Artistene kom fra bl.a. England, Italia og Tyskland og ble til en viss grad giftet inn i hverandres miljø. Etter hvert (muligens rundt 1806) ble den engelskfødte franskmannen og akrobaten Jacques Paran og tyskeren Johan Friedrich Winther knyttet til selskapet. Gruppen hadde forestillinger rundt om i danske byer muligens inntil ca. 1814.
Paran og Winther i Kristiansand 1816
I mai 1816 kom Paran og Winther med følge til Kristiansand. Som nevnt har det lenge vært kjent at avisene fra den tida forteller om dette. I tillegg er det nå funnet et arkivdokument som opplyser om det samme. I et brev til stiftamtmannen i Kristiansand 14. mai det året (ifølge brevjournalen) søkte Paran og Winther om tillatelse til å vise forestillinger i linedans, gymnastikk og pantomimer. Dagen etter ga stiftamtmannen svar til politimesteren. Svaret kan ikke ses å være bevart, men søknaden må ha blitt invilget. I søknaden står det også at artistene hadde vært i Drammen og Kristiania i en tid av 10–11 måneder og at de hadde opplevd ”megen Biifald”. Det vil altså si at gruppen hadde vært i Norge, trolig sammenhengende, siden juni/juli 1815.

Søknaden fra Paran og Winther mai 1816

Søknaden fra Paran og Winther mai 1816. Statsarkivet i Kristiansand: Stiftamtmannen i Kristiansand, boks 1326, innkomne brev fra diverse avsendere, jnr. 420/1816. (Klikk for større bilde.)
Annonserte i Christiania Intelligentssedler 1815
I Christiania Intelligentssedler (nr. 95) 28. november 1815 har Paran og Winther annonse om at de åpner sitt nyoppbygde teater ”paa Revieret” i hovedstaden 3. desember. De hevder å ha høstet bifall i flere av Europas hovedsteder. Dette tyder muligens på at selskapets forestillinger i Kristiania startet 3. desember 1815, og at artistene ikke hadde opptrådt der før. Annonser med forestillingenes innhold finnes i avisene i hovedstaden fram til begynnelsen av mai 1816. Disse annonsene ser det ut til at Eli Ansteinsson har oversett. Hun sier nemlig at artistenes besøk i Norge sommeren 1816 – dvs. i Kristiansand – var det første og eneste.
I Comediehuset, Kristiansand 1816
I Kristiansand ble det innkalt til generalforsamling i Det dramatiske Selskab 30. mai 1816 i Comediehuset. Møtereferatet sier at Paran og Winther hadde skrevet til styret for Det dramatiske Selskab 24. mai og bedt om å få bruke Comediehuset til linedans, gymnastikk og pantomimer. Med 11 mot 3 stemmer ble det vedtatt at artistene kunne bruke Comediehuset mot at det ble levert tilbake i samme stand som det ble mottatt. (Statsarkivet i Kristiansand: Privatarkiv D/0046, Det dramatiske Selskab, boks 1, forhandlingsprotokoll 1805–1821.)
Artistenes kunngjøringsannonse i avisa 1. juni lyder slik:
”Med høi Øvrigheds Tilladelse, vil Undertegnede, Mandag den 3de og Tirsdag den 4de Juni, have den Ære at give et stort Divertissement i 5 Acter. 1ste Act: med Liniedands, 2den Act: viser Hr. Paran Herculus Styrke og Pyramider. 3de Act: Legems Øvelser. 4de Act: Voltigeerkonster paa slap Linie. og 5te Act en comisk Pantomian kaldet Harleqvin Skelet, eller Pieros Forskrækkelse.”

Avisannonse for artistene Paran og Winthers opptreden i Kristiania

Avisannonse for artistene Paran og Winthers opptreden i Kristiansand. Christiansands Addresse-Contoirs Efterretninger, nr. 44, 1. juni 1816. (Klikk for større bilde.) 
Når så Henrik forestillingen?
I brevet til faren fortalte Henrik at han hadde sett første akt med linedans, litt i de andre aktene og det meste av den siste. Artistene hadde avisannonser i Kristiansand fram til 13. juli 1816. Repertoaret varierte litt fra gang til gang, men stort sett var det fem akter. Forestillingen 3. og 4. juni 1816 ser ut til å ha likhetstrekk med det som Henrik beskrev, så kanskje det var den han fikk se en del av. I hvert fall står det uttrykkelig at det skulle være linedans i første akt. I hver annonse står det at skueplassen skulle være i Det dramatiske Selskabs teater, at inngangen ble åpnet kl. 18, at forestillingen begynte kl. 19, og at billetter kunne kjøpes hos Paran i hans losji hos Simon Friis eller ved inngangen. Simon Friis må være identisk med mannen som bodde i hus nr. 454 i Dronningens gate, dvs. styrmann Johan Simon Friis, faren til Henrik Wergelands venninne Louise. Louise og Henrik gikk hos en nabodame (i nr. 451) i Dronningens gate for å lære å lese. Den populære skuespilleren og kraftkaren Paran bodde altså hos familien Friis denne sommeren. Det var nok spennende for Henrik og andre barn i nabolaget.
Artistene spilte flere Harlequin-roller, bl.a. ”Harlequin Sukkerbager”. I 1830 utga Henrik Wergeland farsen Harlequin Virtuos.
Nicolai Wergeland i Kristiania på Henriks bursdag i 1816
Sommeren 1816 var Nicolai Wergeland i Kristiania. Han dro i slutten av mai og kom tilbake i midten av juli. Ansteinsson gjetter at han var i hovedstaden på vei til og fra Eidsvoll i forbindelse med søknaden om å bli prest der. I så fall kan det være grunnen til at han synes å huske i ettertid at han var i riksforsamlingen da han fikk brevet fra Henrik.
Under oppholdet brevvekslet Nicolai med Alette, og han ventet spent hver dag på om postbudet hadde med seg brev til ham. Et brev som Nicolai skrev til Alette 17. juni, er bevart. (NBO, Ms.8° 265.) Der forteller Nicolai først hvordan han lengter etter Alette og etter brev fra henne. ”For at trødste mig derover, sætter jeg mig ned og underholder mig med dig, min Sjæls sødeste Tanke, det er mig det bedste Middel til at fordrive mine langsomme Timer.” På denne dagen, mens Nicolai var i hovedstaden, fylte Henrik 8 år. Det tenkte Nicolai selvsagt på. Han skriver: ”Det er i Dag Hendriks Fødselsdag, den første Frugt af vor uforanderlige Kjærlighed, Gud velsigne ham, og lad ham engang kunne glæde os for vore Møjer med ham, en Bøn som jeg sikkert haaber vil blive bønhørt.” Sannsynligvis fikk Nicolai brevet fra Henrik få dager før eller etter dette.
Artistene i tragisk ulykke
Vi får håpe at Henrik fikk se en hel forestilling før artistene dro. Seinere på året endte det imidlertid tragisk for artistgruppen. Om høsten hadde følget forlatt byen. Teateret skulle nå starte sin vintersesong, og styret ønsket å overta lokalet den 22. september i samme brukbare stand som det ble overlevert. I et brev 7. september 1816 til Paran og Winther forklarte styret dette. (Statsarkivet i Kristiansand: Privatarkiv D/0046, Det dramatiske Selskab, boks 1, forhandlingsprotokoll 1805–1821.) Det som i stedet skjedde, var at mange i artisttruppen omkom i et forlis utenfor Kristiansund i begynnelsen av desember 1816. Blant de omkomne var Paran, hans engelske kone, linedanserinnen Louise, født Price, deres fire barn, Winthers gravide kone Charlotte, født Casorti, Winthers to sønner av første ekteskap, deres to norske tjenestepiker og en utenlandsk tjener. Dette har Winther skrevet om i Trondhjems Adresse-Contoirs Efterretninger 4. mars 1817. Han overlevde forliset som eneste i truppen. Dette må ha gjort sterkt inntrykk på Henrik Wergeland da han fikk vite det.
1814 eller 1816?
Det må nok anses som nærmest bevist at Henrik Wergelands brev vedrørende Paran og Winther er fra 1816 og ikke 1814. Nicolai må nok ha husket feil. Det ville riktignok ha virket mer sannsynlig at Henrik var 6 år enn 8 år da han skrev noe for første gang. Men det siste skal vi ikke ta for bokstavelig. Nicolai mente kanskje at dette var det første brevet Henrik sendte til noen, og ikke det første han i det hele tatt skrev. Det finnes ikke spor i avisa og heller ikke i arkivene av at artistene var i Kristiansand våren 1814. Det endelige beviset vil være kilder som kan bekrefte positivt at artistene var et annet sted våren 1814, og en slik påvisning vil nok dukke opp en dag.
Mer om Henrik Wergelands omgivelser i Kristiansand kan leses i Vest-Agder-museets årbok for 2008.
Øvrig litteratur:
Amundsen, Leiv (red.) 1962 .Wergelands skrifter. Folkeutgaven, 8. bind, s. 434. Oslo: Cappelen. 
Amundsen, Leiv (red.) 1974. Brevene til Amalie: med andre supplementer til Wergelands samlede skrifter vesentlig fra Jonas Skougaards samlinger. Oslo: Cappelen.
Davidsen, J. 1910. Fra det gamle Kongens København. København: Gyldendal.
Roger Tronstad er historiker og arbeider ved Statsarkivet i Kristiansand. Han har særlig befattet seg med Wergeland-familiens tid i Kristiansand.

Roger Tronstad, 1. juli 2008 | Skriv ut siden