Misnøiet ofte med dit Eget, Du ønsker dig saamangt og meget; men tak din Gud, som gav ei mere, end hvad han saae, du kunde bære

Se flere sitater

På den tida da familien Wergeland bodde i Kristiansand, var det på mote blant de høyere samfunnslag å se komedier og spille roller selv. Det første dramatiske selskapet i Norge var det Kristiania som fikk i 1780. Det dramatiske Selskab i Kristiansand ble stiftet i 1787. Henriks morfar, by- og rådstueskriver Henrik Arnold Thaulow i Kristiansand, var en aktiv deltaker i byens teater- og konsertliv og stilte sine egne flotte lokaler til rådighet ved framføringer inntil 1799, da han døde.
Høsten 1807 sto et nytt ”Comediehus” ferdig i Kristiansand. I direksjonen (styret) for Det dramatiske Selskab satt blant andre adjunkt ved Kristiansand katedralskole, Nicolai Wergeland, og rådmann Michael Glückstad. Sistnevnte var gift med Sara, søstera til Henriks mor, Alette. Fra 1809 til 1812 var Nicolai formann i selskapet.
Medlemmene av selskapet besto for det meste av kvinner og menn fra embets- og kjøpmannsfamilier. Det ble framført et skuespill om lag en gang i måneden. Hvert medlem spilte vanligvis en rolle omtrent et par ganger i året. Mye av inntektene ved billettsalget gikk til de fattige i byen.
Foreldrene på scenen
Siden Alette og Nicolai var medlemmer, måtte de av og til være med på framføringer. Den 18. november 1808 ble Den politiske Kandestøber satt opp i selskapets lokaler. Samme kveld framførte Nicolai en epilog som han selv hadde skrevet til ære for stiftamtmannen i Kristiansand, Nicolai Emanuel de Thygeson. I Paris hadde Thygeson for øvrig kjøpt kunstneren Jan van Huysums ”blomsterstykke”. Thygeson ble seinere stiftamtmann i Kristiania. Der må Henrik ha sett maleriet og latt seg inspirere til å skrive om det. (Se lenker i høyre felt til Wergelands verk Jan van Huysums Blomsterstykke og til en artikkel om verket.)
Den 29. november 1811 kunne man se Den hjemkomne Nabob eller Uden Retsind ingen Sindsroe, et engelsk skuespill i fem akter av Thomas Morton, oversatt til dansk. Blant rollene var ”Charles Stanley”, spilt av Nicolai Wergeland, og Camilla, spilt av Alette Wergeland. Den neste dattera som Alette fødte – i januar 1813 – fikk navnet Jacobine Camilla, seinere kjent som Camilla Collett. Navnet skal hun ha fått etter Alettes rolle, mens navnet Jacobine (”Bina”) var oppkalling etter Alettes mor. I verket I de lange Nætter (1862) forteller Camilla Collett (under ”Første Nat”, s. 13 – se lenke i høyre felt) om hvorfor foreldrene begynte å kalle henne Camilla i stedet for ”Bina”.

Protokoll over teaterforestillinger høsten 1811, Det dramatiske Selskab, Kristiansand

Her ser vi protokollen over forestillingene høsten 1811 og at Henriks foreldre deltok i skuespillet 29. november. Vi ser også at Henriks fadder – Nicolais kollega, adjunkt Preus – spilte en av rollene i Jeppe paa Bjerget 1. november. (Statsarkivet i Kristiansand, D/0046)
Herr og fru Glückstad måtte også bidra på scenen. For eksempel spilte rådmannen – altså Henriks filleonkel – rollen som ”Peder Enoksen” i Den Stundesløse av Ludvig Holberg i mars 1812.
Den 3. september 1813 spilte Alette rollen som ”Caroline” i Epigrammet. Stattholderen prins Kristian Frederik ønsket å komme til Kristiansand noen dager seinere. Det ble arrangert en fest for ham 16. september i Kristiansand, hvor Nicolai Wergeland holdt tale på torget.
Grunnen til at Nicolai sluttet i selskapets styre og stell og som amatørskuespiller fra 1812, var nok at han gikk over fra å være adjunkt til å bli residerende kapellan det året, og da passet det seg ikke så godt å være aktiv i teateret. Man kan heller ikke se at Alette deltok etter 1813.
Henrik og Camilla var tilskuere
I desember 1811 bestemte selskapet at medlemmenes barn kunne være til stede ved generalprøvene, men ikke til hovedforestillingene. 
Trolig sommeren 1816 skrev Henrik et brev til faren (se artikkelen "Henrik lærer å lese og skrive"; lenke i høyre felt). Nicolai var ifølge ham selv i riksforsamlingen på Eidsvoll da han fikk brevet. Der framgår det at Henrik hadde vært bare en gang på komedie, dvs. i selskapets lokaler i Kristiansand. Da fikk han bare sett første akt og litt av de andre aktene og det meste av den siste. Paran og Winther, to omreisende artister, hadde framført linedans, men Henrik fikk ikke sett alt. Han ba faren om lov til å se komedie igjen. Det fikk han sikkert. Vi vet hvilke skuespill som ble vist i Kristiansand da Henrik var 6–9 år, men vi vet ikke hvilke av dem han så.
Camilla Collett kunne huske at hun som lita jente var på teater i Kristiansand. I verket I de lange Nætter (se lenke i høyre felt) forteller hun:
”Min første Kunstnydelse, husker jeg, blev mig tildel, engang min Tante Sara havde taget mig med i Teatret, hvor der blev givet Kotzebues’Galningen’. Teaterdilettanteriet var netop dengang i sit Flor, og Privatteatret i Christiansand stod navnlig i Ry for de mange udmerkede Talenter, som der producerede sig.”
Galningen, skrevet i 1811 av tyskeren August von Kotzebue (1761–1819), må Camilla ha sett 22. november 1816. Da var hun nesten 4 år. Hun satte i et skrik under forestillingen og ble derfor brakt ut av salen, noe som alltids var et bidrag til scenens historie i den skuespillelskende fødebyen, skriver hun.
Dramatiker og teatermann
Som voksen og forfatter kom Henrik Wergeland til å bli en svært viktig bidragsyter innenfor norsk dramatikk i første halvdel av 1800-tallet. Han skrev skuespill i ulike kategorier til framføring på scenen og engasjerte seg i kampen for et norsk teater.
Roger Tronstad er historiker og arbeider ved Statsarkivet i Kristiansand. Han har særlig befattet seg med Wergeland-familiens tid i Kristiansand.

Roger Tronstad, 22. januar 2008 | Skriv ut siden