... og jeg skal overnikjøbet give dine Skillinger den Egenskab, at de blive til Dalere, naar du blot snuer dem dygtig.

Se flere sitater

Wergeland nevner bjørk hyppig i mange av dens navneformer: Birk, Bjerk, Bjærk, Hængebirk, Dvergbjerk, Fjeldbjerk, Kronglebjerk. I norsk lyrikk brukes bjørk ofte til å symbolisere vår (lauvsprett). Wergeland gjør dessuten et poeng av høstfargen i ”Den norske Marseillaner”:
Vintrens Iislænker bragende sank;
og se som Frihedsbanner blank
vajer rødmende Fjeldbjerk i Uren!
Høit synger Fossens Dur
befriede Natur.
(SS b. I, 2, 6)
Her er det på plass å kommentere at lavlandsbjørka får rent gul høstfarge, men jo lenger opp i fjellet vi kommer, jo mer oransje til rød blir bjørka. Kanskje spiller gener fra dvergbjørk, som blir sterkt rød om høsten, en større og større rolle etter hvert som vi kommer opp i fjellet. Alle norske bjørkearter kan nemlig krysse seg med hverandre
Bjørk (Betula pendula)
Bjørk (Betula pendula)
Foto/eier: Klaus Høiland

En helt annen ting er at diktet refererer til ”Vintrens Iislænker bragende sank”, så det er snarere snakk om vår enn høst. Kanskje har dikteren glemt sine årstider – poesi er poesi.
Bjørk i mer allegorisk sammenheng finnes i diktet ”Under en Birk”:
Under en bladløs Birk -- se Riimfrost i
Grenene glimrer, og Træet er liig den
Qvinde, der med Diamanter vil dække
Sommerens Flugt! --
(SS b. I, 1, 148–152)
Forrige artikkel: Bergflette    Neste artikkel: Eik
Se også "Wergeland som blomsterinspirert dikter".
Kilder og opplysninger om forfatterne
i "Wergeland som botaniker".

Inger Nordal og Klaus Høiland, 30. mai 2008 | Skriv ut siden