Saa skjøn er ingen Jordens Blomst som Smilet.

Se flere sitater

Dette er den blomsten som alle forbinder med Wergeland. Berømmelsen skyldes at det er til denne han skriver et av sine aller siste dikt på dødsleiet i 1845, ”Til min Gyldenlak”:
Gyldenlak, før Du din Glands har tabt
da er jeg Det hvoraf alt er skabt;
ja før Du mister din Krones Guld,
da er jeg Muld.
(SS b. I, 3, 435)
Samtidig er den vel en av de blomstene folk har hørt mer om enn sett i virkeligheten. Og skulle man nå være så heldig å se en gyllenlakk, ja, da blir man lett skuffet. Den svarer liksom ikke til de oppskrudde forventningene man har om denne planta som Wergeland beæret med ett av sine siste dikt. Den tilhører korsblomfamilien – hvor kål og sennep hører hjemme – og har oransje til oransjebrune kroner i en glissen klase. Gyllenlakk ble nok heller plantet på grunn av sin fine duft enn sitt utseende. Slike duftplanter var vanlig å dyrke i Wergelands dager.
Gyllenlakk (Erysimum cheiri)
Gyllenlakk (Erysimum cheiri). Foto/eier: Klaus Høiland.
Forrige artikkel: Gran    Neste artikkel: Lilje
Se også "Wergeland som blomsterinspirert dikter".
Kilder og opplysninger om forfatterne i "Wergeland som botaniker"

Inger Nordal og Klaus Høiland, 4. juni 2008 | Skriv ut siden