Nei, Presse, løft din stærke Arm! befri Alverden i din Harm fra Tvang!

Se flere sitater

Liljer, sammen med roser, er de prydplanter som forekommer hyppigst i Wergelands dikting. Betegnelsen er botanisk upresis, men i strikt forstand hører egentlige liljer til slekten Lilium. Den klassiske lilje, som det vanligvis refereres til litterært, er den hvite ”madonnaliljen”, Lilium candidum. Liljens symbolske betydning er kyskhet – som Jomfru Marias. Men Wergeland bruker sikkert lilje også i videre forstand: Den gule liljen i Campellerne kan være daglilje, Hemerocallis flava. Ellers er ”Susas svulmende lilje” sannsynligvis en sverdlilje-art, Iris susiana – sørgeiris; og ”Liliekolbens pen” i Den konstitutionelle kan være stuekala Zanthedeschia aethiopica.
I ”En sangfuld Sommermorgen paa Skreya” heter det:
”Naar Nat aander, voxe de op imod Randen, som
hvide Liljer, og vidt og sødt de dufte.”
(SS b. I, 1, 108)
Madonnalilje (Lilium candidum)Madonnalilje (Lilium candidum)
Foto/eier: Inger Nordal

Forrige artikkel: Gyllenlakk    Neste artikkel: Lyng
Se også "Wergeland som blomsterinspirert dikter".
Kilder og opplysninger om forfatterne i "Wergeland som botaniker".

Inger Nordal og Klaus Høiland, 1. juni 2008 | Skriv ut siden