Jeg elsker ikke evindelig blaa Himmel, som jeg hader dumme glanende Øine.

Se flere sitater

Det er høyst sannsynlig stornesle, Urtica dioica, det er snakk om. Her brukes navnene Nelde, Nesle og Netle. Nesle tilhører jo ikke akkurat yndlingene i planteverdenen, og Wergeland gjør lite for å endre dette inntrykket. Hos ham skaper neslen den rette nifse stemningen rundt graver og andre uhyggelige steder. I ”En fortjent Mand” har han likevel en riktig økologisk observasjon når han skriver: ”Nesler og tidsler røbe Bundens oprindelige Fruktbarhed” (SS b. IV, 6, 407). I diktet ”Til Stella” er derimot neslen plassert i utrivelig sammenheng med beinrestene på valplassen:
Hjertet, spinde rundt sin Torn
om det hule haarde Horn,
som om Valpladsskinnebeen,
der er kaade Netlers Teen
(SS b. I, 1, 95)
”Kaade” betyr ikke det vi nå forbinder med ”kåt”, men tilsvarer ”aggressiv”. ”Teen” refererer til brennhårene, som riktig er teinformete. En tein (eller ten) er de kvasse pilarene som snellene vikles om på en gammel rokk (og som Tornerose stakk seg på så hun sov i 100 år mens hekken vokste kjempehøy).
Nesle, stornesle (Urtica dioica)
Nesle, stornesle (Urtica dioica). Foto/eier: Klaus Høiland
Forrige artikkel: Løvetann    Neste artikkel: Nøkkerose, vannlilje
Se også "Wergeland som blomsterinspirert dikter".
Kilder og opplysninger om forfatterne i "Wergeland som botaniker"

Inger Nordal og Klaus Høiland, 4. juni 2008 | Skriv ut siden