Det stille Vand har dybe Grunde. Vogt dig for dybe Buk og søde Munde!

Se flere sitater

Her snakker vi om hvit nøkkerose, Nymphaea alba. Wergeland bruker mange navn: Kjærnrose, Nymfeblomme, Nymfæa, Vandlilje – Venusblom er mulig også denne. Nøkkerose, skriver Fægri, er poetens blomst. Men samtidig er det noe vemodig over den. Den er ikke lett å plukke, og den vokser på farlige steder; den er både vakker og lumsk. Når Wergeland bruker den, er det gjerne mollstemt, som i Sinclars død: ”Tungsind sig vugged’ paa Vandliljen” (SS b. II, 1, 270). Eller fra ”En sangfuld Sommermorgen paa Skreya”:
Min Mø, seer du Jægren, den raske, med Vandliljer
-- Kjernets Stjerner -- at lege taus ved Stranden:
Hva da tænker Stella? ”Mon Stella, som Vandliljen,
svømmer over hans Sjels den mørke Bølge?”
(SS b. I, 1, 01)
”Stella” er som nevnt fellesnavn på Wergelands ungdomsforelskelser.
Nøkkerose, vannlilje (Nymphaea alba)
Hvit nøkkerose (Nymphaea alba). Foto/eier: Klaus Høiland.
Forrige artikkel: Nesle    Neste artikkel: Osp
Se også "Wergeland som blomsterinspirert dikter".
Kilder og opplysninger om forfatterne i "Wergeland som botaniker"

Inger Nordal og Klaus Høiland, 4. juni 2008 | Skriv ut siden