Du svinger Svøben vild og vredDen Offeret paa Bagenmaa svide svært; thi som du veeder Sandheden jo nagen.

Se flere sitater

Dette dramaet er en politisert Romeo og Julie-historie lagt til India etter at britene hadde kolonisert landet. De to unge redder seg unna på et skip med kurs for en øy ute i havet, mens foreldregenerasjonen styrter i avgrunnen som et resultat av hat, intriger, pengebegjær og hevntanker.

Dramaet ble ferdigskrevet sommeren 1835, ett år etter at Henrik Wergeland hadde startet sine medisinstudier. Fra oppveksten i Kristiansand husket han sikkert den iøynefallende karantenestasjonen ved byens havn. Han hadde sett båter komme med pest, gul feber og kopper. Og kolera hadde han opplevd selv i den første store epidemien i 1831–32.

”Prospect af Christiansand”, 1809 Detalj fra prospekt av Kristiansand, Vestre Havn, mellom 1815 og 1819. Akvarell

Henrik Wergeland bodde i havnebyen Kristiansand de første ni årene av sitt liv. Fra venstre: ”Prospect af Christiansand”, 1809, malt av S.N. Ecklef, og  detalj fra prospekt av Kristiansand, Vestre Havn, mellom 1815 og 1819, malt av M.A. Appell.  Foto/eier (begge): Vest-Agder-museet Kristiansand

En utopisk verden
Den indiske rajahens datter, Sami, forelsker seg i den britiske guvernørens sønn, Francis. Når de to får hverandre til tross for både engelskmennenes og indernes intriger og motstand, er dette fra Wergelands side ment å være et tegn på en utopisk drøm om en bedre verden – de to unge ønsker å få leve sammen alene på en egen øy, upåvirket av omverdenens ondskap. Denne drømmen kan også sees på som et håp om at forsoning og kjærlighet kan beseire undertrykkelse og vold – ikke så langt unna budskapet til Mahatma Gandhi. Dramaet synes å ha følgende mål:
…om end Himlen grues over Jorden,
er det dog nok, om kun eet engelsk
og indisk Hjerte elske, til at faae
den atter til at smile over Jorden.
Men også Samis far, rajahen, har en framtidsvisjon. Han ønsker seg et fritt India der engelskmennene er drevet ut, rikdommen florerer og kastesamfunnet er opphevet.
India under engelskmennene
Dramaet inneholder en tydelig skildring av engelskmennenes grusomme, voldelige og ødeleggende herjinger i India med millioner av uskyldige inderes død som resultat. Wergeland skjønnmaler ikke, og han må ha hatt gode konkrete kunnskaper om India samt om religionshistorie. Dessuten ser han de harde realitetene der andre europeere på denne tiden bruker India som en eksotisk representant for Østens spennende mystikk.
For å få slutt på dette urettferdige regimet innfører Wergeland et gammelt sagn som forteller om hvordan skapelsesguden Brahma hjelper inderne til å få hevn over engelskmennene ved at alle fortidens mord og ødeleggelser samles opp og gir næring til en fryktelig pestdamp (koleraen?), som vil utslette store deler av Europa. Slutten av dramaet antyder en slik fryktelig skjebne. Denne katastrofen er samtidig et tegn på en voldelig motaksjon fra indernes side. Denne reaksjonen er ikke mindre fryktelig enn britenes egen politikk, men kanskje mer rettferdig? Hva Wergeland mener her, er ikke helt lett å forstå.

Den indiske Cholera (1835). Omslag til førsteutgaven, forsiden Den indiske Cholera (1835). Tittelsiden til førsteutgaven

Omslag og tittelside til førsteutgaven av Wergelands Den indiske Cholera, utgitt i Kristiania 1835. Eier: Nasjonalbiblioteket
Utopisk kunst for dagen i dag
For å understreke at han hadde skapt et utopisk grenseoverskridende skuespill, eksperimenterer Wergeland med de tradisjonelle reglene for drama. Nye politiske og kjærlighetsmessige idealer krever en ny dramaform, ser det ut som om han mener.
Wergeland blander sammen religionshistoriske myter, dristige tankesprang, grunnleggende personlighetsforvandlinger og groteske sammenlikninger der mennesker framstår som dyr. I tillegg er dette også en melodramatisk kjærlighetsfortelling. Dramaet er både spennende og svært visuelt. Politisk er det ikke mindre aktuelt i dag enn da det ble skrevet, med en blanding av et gammelnorsk ragnarok, radikal tenkning fra 1800-tallet og Gandhis idealer.
Jan Holljen Thon, dr.art, er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.

Jahn Holljen Thon, 13. november 2007 | Skriv ut siden