Vær Snegl i Raad, en Ørn i Daad!

Se flere sitater

(Se også Ystads introduksjonsartikkel "Dramatikeren Wergeland")
Den indiske Cholera
Blankversdramaet Den indiske Cholera (1835) har, som tittelen antyder, handlingen lagt til India, og skildrer konflikten mellom herskende engelskmenn og undertrykte indere. Demoniske kapitalister og utbyttere kommer seilende fra England og røver med seg landets rikdommer. Likevel er ikke dette noen tragedie. De undertrykte inderne drømmer om frihet, og om at Guds himmelske rettferdighet en gang vil sikre deres seier. Når kolerasykdommen slipper løs, rammer den engelskmennene som en straffedom: ”Til England / snart rekker Indias Hævn”. Et melodramatisk trekk er det at den engelske guvernørens datter og den indiske rajahens sønn finner hverandre. Stykket ender med en antydning om at kjærligheten mellom dem atter vil ”sprede over utdød Jord / en voksende Velsignelse”.

Den indiske Cholera (1835). Omslag til førsteutgaven, forsiden Den indiske Cholera (1835). Tittelsiden til førsteutgaven

Den indiske Cholera (1835). Omslag og tittelside til førsteutgaven. Eier: Nasjonalbiblioteket.
Barnemordersken
Tragedien eller sørgespillet Barnemordersken (1835) må regnes som Wergelands betydeligste drama. Formelt skifter teksten mellom knittelvers (firfotede jambiske vers med et fritt antall lette stavelser; en middelaldersk folkelig versform som ble populær igjen under romantikken), blankvers, prosa og innlagte lyriske sanger. Denne tragedien har handlingen lagt til Frankrike under religionsforfølgelsene mot valdenserne på 1200-tallet. Stykket preges av klart romantiske og såkalt ”gotiske” virkemidler (om litterær gotikk: jf. artikkelen om Den engelske Lods). Det har et stort persongalleri og en handling som flytter seg fritt i tid og sted, preget av sterke lidenskaper, gru og uhygge, galskap, mord og brann. Men også kjærlighet og tilgivelse er sentrale motiver. Her møter vi en rekke mannlige representanter for makt og undertrykkelse – en borgermester (mair), en advokat og en hærfører. De har dels sin motsetning i de undertrykte valdenserne (kjetterne), dels i flere utsatte og maktesløse kvinner som blir misbrukt og sveket, forfulgt og mishandlet. Det er kvinnene som tydeligst representerer dramaets menneskelige verdier. Den ugifte Fanchette har myrdet sitt barn og blir gal av sorg og skyld, men når hun finner en annen kvinnes barn og tar seg av det i uselvisk kjærlighet, vinner hun forstanden tilbake. Mairens datter, Nanette, anklages for barnemord og kjetteri, men er uskyldig. Advokaten og den don Juan-aktige forfører Rodriguez slites mellom hevntørst og kjærlighet.

Barnemordersken. Sørgespil (1835). Omslag til førsteutgaven, forsiden Barnemordersken. Sørgespil i fire Acter (1835). Tittelsiden til førsteutgaven

Barnemordersken. Sørgespil i fire Acter (1835). Omslag og tittelside til førsteutgaven.
Eier: Nasjonalbiblioteket
Campbellerne
Syngestykket Campbellerne, med handlingen lagt til Skottland, ble det første skuespill Wergeland fikk oppført ved noe profesjonelt teater, da Christiania Theater satte opp stykket i slutten av januar 1838. Til premièren skrev dikteren også en prolog, det praktfulle diktet ”Den første Gang”. Oppføringen utløste et berømt teaterslag (det såkalte Campbellerslaget; se lenke til egen artikkel i høyre felt) der den rivaliserende dikter J.S. Welhavens støttespillere (alle sterke motstandere av Wergeland, mange av dem fremstående samfunnsstøtter) opptrådte med blikktrompeter og andre forstyrrende instrumenter i teatret for å hindre fremførelsen. Men applausen fra dem som støttet Wergeland overdøvet denne gang motstanden, slik at oppførelsen i stedet ble en seier for dikteren.
Søcadetterne iland
Året etter, i 1839, skrev Wergeland syngespillet Søcadetterne iland. Stykket ble avvist av Christiania Theater, men senere (etter Wergelands død) oppført ved Det Norske Theater i Bergen under Ibsens tid der som artistisk direktør. Den lystige samtidshandlingen, som foregår i en norsk kystby der noen marinegaster dels har fått, dels har tatt seg rett til landlov, dreier seg om forelskelser og forlovelser. Forviklingsintriger og oppklaring av misforståelser er vesentlige innslag i den lystspillpregede handlingen.
Venetianerne
I 1840 skrev Wergeland også blankvers-tragedien Venetianerne – kanskje det minst lyriske av alle hans dramaer, selv om det har store romantikere som forbilder, og selv om kjærligheten også her er et sentralt tema. Også dette stykket fikk dikteren oppleve på scenen, da det med stor suksess ble oppført ved Christiania Theater vinteren 1841. Venetianerne merkes av impulser fra en rekke europeiske dramatikere – Shakespeare og Schiller, Byron og Victor Hugo. Det er et typisk romantisk drama om ”Venskab og Kjærlighed” og om konflikten mellom to venner som elsker samme kvinne. Vennskapet settes på prøve, og kjærligheten seirer.
Hytten eller Christian IIdens Afreise fra Norge
Et bedre skuespill er Hytten eller Christian IIdens Afreise fra Norge, et nasjonalhistorisk drama med handling lagt til 1532. Her stiller Wergeland dansk adel mot norske bønder og skildrer en konge som søker støtte blant bøndene. Dette stykket fikk han imidlertid ikke oppført.
Fjeldstuen
Oppført ble heller ikke det aller siste skuespill fra Wergelands hånd, Fjeldstuen, skrevet på dødsleiet og fullført bare få dager før Wergelands død natt til 12. juli 1845. Stykket ble til for å gi hustruen Amalie Sophie en tekst hun kanskje kunne selge og få oppført etter Wergelands død. Dette ”Skuespil med Sang” er atter et syngestykke. Her kritiseres den tiltagende utvandring til Amerika, en samfunnsutvikling Wergeland også tidligere hadde advart mot på det sterkeste, da han mente emigrasjonen tappet landet for dets beste menneskelige krefter.

Søkadetterne iland, oppført første gang på Christiania Theater 9. april 1855 Venetianerne, oppført første gang på Christiania Theater 27. januar 1841 Fjeldstuen, oppført første gang på Kristiania Norske Theater 6. april 1858

Teaterplakater ved første gangs oppførelse: Søkadetterne iland, Christiania Theater 9. april 1855; Venetianerne, Christiania Theater 27. januar 1841; Fjeldstuen, Kristiania Norske Theater 6. april 1858. Eier: Nasjonalbiblioteket.
Vigdis Ystad. Professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo siden 1978. Hovedredaktør for den historisk-kritiske utgaven Henrik Ibsens skrifter. Bøker og artikler om norske forfattere fra 1800- og 1900-tallet.

Vigdis Ystad, 12. juli 2008 | Skriv ut siden