Hvo finder i sig Selv ei Fred, forgjæves søger den paa andet Sted.

Se flere sitater

Sine første skuespill framførte Henrik Wergeland selv sammen med søsken og venner i stua hjemme på Eidsvoll prestegård. Publikum var familie, naboer og venner. Bare få av hans dramatiske verker ble spilt i hans samtid og i årene etter hans død. I vår tid er det i hovedsak Suttungteatret som har ivaretatt Wergelands dramatikk. Teaterviter Kristin Lyhmann har samlet dokumentasjon om sceniske framføringer av Wergelands verker fram til i dag. Her introduserer hun oversikten.

I en oversikt over hva som er oppført av Wergeland på norske scener må det tas noen valg.
Først må man ta stilling til hva som skal defineres som dramatiske verk av Wergeland: utelukkende de 30–40 dramatiske verkene han sendte til teatrene selv, eller den lange rekken av dialogiske og dramatiske dikt i forfatterskapet. For eksempel kan flere dikt i Jødinden defineres som enaktere.
Enkelte av de store diktene er tatt med ved siden av dramatikken. Framføringene er satt opp i tabeller som presenteres alfabetisk etter tittel.
En liste over hvor utrolig få av Wergelands dramatiske verker som er spilt ved offentlige teatre, finnes nedenfor. I de enkelte tabellene har jeg derimot prøvd å vise hvor mange verker som er spilt i lokale amatørteaterlag og på skoler – et farlig oppdrag å ta på seg! Det kan sitte mange rundt om i Norge og kjenne til en Wergeland-oppførelse som ikke har funnet sin plass i oversikten. Hvis lesere av oversiktene vet om oppsettinger som ikke er tatt med, bes dere melde det på epost til wergeland2008(at)nb.no.
Wergeland opplevde å få seks verker satt opp på scenen:

*

Norge 1830–1836 i Det norske Studentersamfund 1836

*

Stockholmsfareren iDet norske Studentersamfund 1837

*

Campbellerne i Christiania Theater 1838

*

Selskabet Kringla i Christiansands dramatiske Selskabs lokale ved Julius Olsens danske trupp i 1840

*

Venetianerne i Christiania Theater 1841

*

Efterspil (tilBjerregårds Fjeldeventyr), 7 sider, Det dramatiske Selskabs Theater i Christiania 1844

Det vanskelige ordet ”profesjonell” i forbindelse med Wergeland-oppsettinger
Hvis man er opptatt av hva som er oppført på ”profesjonelle” scener, kan man se bort fra de to oppførelsene i studentersamfundet og Efterspil i det dramatiske selskapet i hovedstaden. Vi står da igjen med to oppsettinger på Christiania Theater og én i Kristiansand.
For å komplisere bildet bør man huske at det på denne tiden er ”dansketid” i norsk teater. Skuespillerne er for det meste danske, og Wergeland ga dem nyskrevet norsk dramatikk å hanskes med. Særlig for Julius Olsens trupp ble dette et problem: I Selskabet Kringla eksellerer Wergeland i norske sosiolekter – danskene var uten mulighet til å takle utfordringen! Man kan spørre seg hvor profesjonelle de profesjonelle oppsettingene i samtiden kan ha vært.
Offentlige teateroppsettinger etter Wergelands død
Etter Wergelands tid er enda noen stykker vist på offentlige scener:

*

Fjeldstuen ble satt opp på Det Norske Theater i Bergen med Ole Bulls musikk i 1850, med nyoppsetting i 1859 under Bjørnson. I 1850 ble stykket også vist i Trondheim ved den danske teaterdirektør H. Sørensens Selskab. Og i 1858 på Kristiania Norske Teater i Ibsens sjefstid.

*

Efterspil (tilBjerregårds Fjeldeventyr) ble også satt opp på Kristiania Norske Teater i Ibsens sjefstid i 1857. Året etter ble Efterspil satt opp i Trondheim av Cortes’ teatergruppe.

*

Noen scener fra første del av Mennesket ble satt opp på Nationaltheatret som en markering av 100-årsdagen for Wergelands død i 1945. Dette er imidlertid ikke et av de verkene Wergeland skrev for scenen.

*

Farsen Norge 1830–1836 ble laget som turnéoppsetting for Oslo-parkene ved Oslo Nye Teater 1964.

*

Scener fra farsen Irreparabile Tempus ble brukt som innslag i et skolekringkastingsprogram i NRK ved Mentz Schulerud i 1972.


Jeg har valgt å vise at tross alt har mange av Wergelands verker hatt sin førsteoppførelse, de fleste i ett spesielt teaters regi: studiescenen Suttungteatret på Tangen i Hedmark. De fleste oppførelsene her fant sted på1960-, 1970- og 1980-tallet.
I listen har jeg i tillegg tatt med smått og stort – fra barneoppsettinger i ulike litteratur- og teatergrupper til de store oppsettingene på Suttungteatrets hovedscene (se artikkelen ”Suttungteatret”, lenke i høyre felt).
Kilder og hjelpere
Mange bøker og hjelpere har bidratt til å få denne listen opp til det nivå den har i dag.
Når det gjelder å definere Wergelands ”dramatikk” i forhold til andre sjangre, har jeg støttet meg til Aage Kabells to kapitler om dramatikk i hans avhandling: Wergeland bd. I og II, Oslo 1956.
For å finne 1800-talls-oppførelsene har Øivind Ankers repertoarlister fra teatrene i Kristiania og Bergen vært den grunnleggende kilden. Tilleggsopplysninger er hentet fra teaterinstitusjonenes jubileumsbøker og fra følgende kilder:
Ansteinsson, Eli 1968. Teater i Norge. Dansk scenekunst 1813 – 1863
    Kristiansand – Arendal – Stavanger. Oslo
Blanc, T. 1899. Christiania Theaters historie1827–1877. Chra.
Jensson, Liv 1974. Teater i Drammen inntil 1840. Oslo
Parmer, Vidar 1965. Teater på Fredrikshald. Halden
Vollsnes, Arvid O. (red.) 2000. Norges musikkhistorie. Oslo
Wallem, Fredrik B. 1916. Det norske Studentersamfund gjennem hundrede 
    Aar 1813 – 2. oktober – 1913
, første del. Oslo
Øisang, Ole 1941. Teater i Trondheim gjennom 125 år.
Hjelpere som har korrigert og kommet med flere eller mer nøyaktige opplysninger, har vært Trine Næss fra Nasjonalbiblioteket, Vigdis Ystad, UiO, Thoralf Berg, NTNU og Anne Jorunn Kydland, Nasjonalbiblioteket.
Alle instruktørene med tilknytning til Suttungteatret eller suttunggrupper i tabelloversikten har vært behjelpelige med å pusle sammen oversikten over oppførelser fra dette miljøet og dets forgreninger.
Kristin Lyhmann er mag.art. i teatervitenskap og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning.

Kristin Lyhmann, 8. oktober 2007 | Skriv ut siden