Du svinger Svøben vild og vredDen Offeret paa Bagenmaa svide svært; thi som du veeder Sandheden jo nagen.

Se flere sitater

Henrik Arnold Wergeland ble født i Kristiansand 17. juni 1808 som eldste sønn av Alette og Nicolai Wergeland. Faren var på det tidspunkt adjunkt ved Kristiansands latinskole. Senere ble han prest (res. kap.) i byen.
Navnet Wergeland går tilbake til gårdsnavnet Verk(e)land i Brekke i Sogn der Nicolai Wergeland hadde slektsrøtter. Nicolai Wergeland hadde arbeidet seg fram fra ytterst små kår til teologisk embetseksamen med utmerkelse, ble en lærd mann og en produktiv skribent i flere genrer. Dertil malte og komponerte han. I 1814 representerte han Kristiansand i Riksforsamlingen på Eidsvoll der han gjorde en betydelig innsats i konstitusjonskomiteen. Fra ham mottok hans fem barn sterke åndelige impulser.
Henrik Wergelands mor Alette var av en embetsmannsslekt som innvandret fra Danmark på 1600-tallet. Hennes far, Henrik Arnoldus Thaulow, var by- og rådstueskriver i Kristiansand. Han samlet på malerkunst, malte selv og hadde grunnlagt Det dramatiske selskab i byen. Hele familien var mer eller mindre involvert i teatervirksomheten, og den unge Alette var en avholdt skuespiller. Hun var lys av sinn, dyrekjær og hadde et varmt hjerte for de nødstedte, egenskaper som vi også finner hos sønnen.

Alette Dorothea Wergeland, f. Thaulow (1780–1843), Henriks mor, malt av Carl Peter Lehmann 1842 Nicolai Wergeland, malt av Lehmann 1842

Henrik Wergelands foreldre: Alette f. Thaulow og Nicolai Wergeland. Foto: Anne Lise Reinsfelt. Eier: Norsk Folkemuseum
Trekk ved Henrik Wergelands senere virke kan spores tilbake til inntrykk han mottok i de første barneårene i den livlige kystbyen Kristiansand, så som hans mange sjømannsviser. Barndommens teateropplevelser har nok spilt en rolle for hans store dramatiske produksjon. I erindingsboka Hassel-Nødder (1845) (se lenke i høyre felt)  forteller han bl.a. at han var i teateret som gutt. Han skildrer også en minneverdig opplevelse ved "det yndige Kjos" der han tok seg en tur på egen hånd i treårsalderen; da fikk han se en fjellvegg med vidunderlige krystaller. Opplevelsen har i ettertid vært tolket som en visjon av rikdommen i hans eget indre. Man kan tenke seg at opplevelsen har inspirert til de mange juvel- og krystall-bildene i Wergelands diktning. I den tidlige farsen Ah! (1827) står for eksempel følgende å lese, lagt i munnen på "Drømmernes Genius":
– Min Phantasie er lig en tusindkantet
Diamant, og min Forstand bestandig
kiger gjennem den, som gjennem et
Kaleidoskop…
(SS b. II 1, 108)
Ordene gir treffende uttrykk for noe vesentlig ved Wergelands egen begavelse.
Neste artikkel i biografien: 1817–25 Oppvekst på Eidsvoll og skolegang i Kristiania (Klikk på artikkeltittelen eller velg årstall i menyen til venstre.)

Dagne Groven Myhren, 22. januar 2008 | Skriv ut siden