Hersk over Dyret! over dig Selv, det første i Rækken!

Se flere sitater


Nicolai Wergeland ble utnevnt til sogneprest i Eidsvoll i 1816, og i 1817 flyttet han dit med sin familie. Da var Henrik 9 år gammel. Hans tale tok farge av romeriksmålet, men det sies at han bevarte skarre-r’en fra fødebyen.

"Skise af Eidsvold Præstegaard i Prost Wergelands Tid. Dels efter senere Tegning i Skillingsmagasin af Gaarden Prost Vogst Tid – dels efter hukommelse. 16/6 1910." Tegner: O. Krag. Eier: Nasjonalbiblioteket
Etter to år på Eidsvoll (1817–19), der han dels ble undervist av sin far, dels av huslærer, og ellers streifet rundt i naturen og fant venner blant bygdefolk, begynte han på Christiania Cathedralskole i hovedstaden, elleve år gammel.
De to første skoleårene losjerte han på Akershus festning der hans moster og hennes franskættede mann, generalen og kartografen Benoni Aubert, holdt til med stor barneflokk i en romslig trebygning. Samværet med søskenbarna hadde han glede av, men hustukten ble for streng for den frihetselskende gutten som var oppdratt etter rousseauske prinsipper. Han tagg seg til å flytte på hybel 13 år gammel. Han ble en nær nabo av Tøyenhagen, der han fant næring for sine botaniske interesser og ellers tok sterke inntrykk av forstadsmiljøet. I 1825 ble han student.
”I Eidsvoll er Norriges Frihed fød”
Vi har sett at Henrik Wergelands tidligste barndom og oppvekst tok preg av Kristiansand (jf. artikkelen 1808–17, i menyen til venstre), Eidsvoll og Kristiania, men han regnet Eidsvoll som sin hjembygd. Han hadde sitt hjem i prestegården fram til 1834, selv om han i lange perioder bodde i hovedstaden under skolegang og studier. Eidsvolls historie, og først og fremst grunnlovsverket, innebar dyp, personlig forpliktelse. Det var på Eidsvoll Grunnloven ble til i 1814, her var ”Norriges Frihed fød” (SS IV 7, 309, sitat fra inskripsjonen på pokalen han skjenket Eidsvoll 17. mai 1845). Wergeland betraktet seg som Grunnlovens 6 år eldre bror og så det som en oppgave å sørge for at de løfter som lå i grunnlovsverket, kunne bli innfridd. Han ivret for 17. mai-feiring, kjente det som et kall å bidra gjennom folkeopplysningsarbeid til å muliggjøre det demokrati som Grunnloven åpnet for, gjorde opptakten til en viktig revisjon av § 2, religionsparagrafen, og skrev pionerverket Norges Konstitutions Historie (1841–43). Og ikke minst arbeidet han for språklig og kulturell selvstendighet. Selv bidro han med en omfattende skjønnlitterær produksjon i flere genrer og oppfordret andre til skapende innsats. Arne Bergsgård skriver i boka Norsk historie 1814–1880:
"Både på den demokratiske og den nasjonale fronten blir da Wergeland ein stridsmann i fremste lina. Men enda var det i åndslivet han gjorde si største gjerning, og der blir innsatsen hans så dominarande at ein må seie han reiste sin eigen front." (Bergsgård 1975, 106)
Neste artikkel i biografien: 1825–30 Studieår og verdensdikt. (Klikk på artikkeltittelen eller velg årstall i menyen til venstre.)

Dagne Groven Myhren, 19. januar 2008 | Skriv ut siden