Hjælp dig selv, er Tingen!Det jeg har af Fuglen lært.Bækken har mig Vand forært;men selv jeg maa det tage.

Se flere sitater

Skabelsen, Mennesket og Messias forelå i juli 1830 (se egen artikkel; lenke i høyre felt). Det utfordret den 6 måneder eldre estetisk interesserte og kritisk anlagte Johan Sebastian Welhaven til et angrep i dikterisk form: "Til Henrik Wergeland", trykt i Morgenbladet 15. august. Det ble opptakten til norsk kulturstrid i 1830-årene, der Wergeland og Welhaven ble forgrunnsfigurer for hver sin fløy.

Johan Sebastian Welhaven (1807–1873) Litografi av Henrik Wergeland
Johan Sebastian Welhaven
(1807–1873). Foto: Anders Beer Wilse. Eier: Norsk Folkemuseum
Henrik Wergeland. Litograf: G.L. Fehr (etter tegning av J. Møller) Eier: Nasjonalbiblioteket

Det begynte med den såkalte Stumpefeiden i Studentersamfundets håndskrevne avis høsten 1831. Feiden spredte seg til offentligheten og toppet seg i Welhavens angrepsskrift i 1832 der han frakjente Wergeland all ære som dikter og menneske, og i Nicolai Wergelands forsvarsskrift som kom ut året etter.
Wergeland ville omsette verdensdiktets ideer om sannhet, frihet og kjærlighet i praksis, og begynte å utgi folkeopplysningsskriftet For Almuen i 1830 (en publikasjon som utkom i noen år) med støtte av ”Selskabet for Norges Vel”. Han arbeidet også for opprettelse av sogneselskaper (en forløper for det kommunale selvstyret) og folkebibliotek. Vinteren 1833–34 holdt han gratis skole om søndagene for bondegutter i hjemtraktene med hovedvekt på å lære dem å uttrykke seg godt skriftlig og muntlig. På den måten ville han gjøre dem i stand til å bruke de rettigheter som Grunnloven gav. Han skrev dertil innlegg i tidsskriftet Folkebladet og avisen Statsborgeren.
Høsten 1830 fulgte han sin far og søsteren Camilla til Sverige der han fikk møte unionskongen Karl Johan for første gang. Men han oppsøkte også politisk opposisjonelle. Sommeren 1831 reiste han til England og Frankrike, men før det hadde han skrevet det store og ofte siterte rasjonalistisk pregede essayet Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem? Det ble offentliggjort mens han var i utlandet, men var skrevet før. Under oppholdet i Paris i juli opplevde han etterdønningene av julirevolusjonen året før. Han skrev etter hvert, og i forlengelse av ideer i verdensdiktet, en rekke verk med revolusjonært innhold og klar tendens mot den hellige allianse, som for eksempel diktet ”Det befriede Europa” (fra 1831, men utgitt senere). ”Cæsaris” er langt på vei et stort undergangsdikt inspirert av Russlands overfall på Polen i 1831, men i sin endelige utforming forelå det først i mai 1833.
17. mai 1832 organiserte han stor fest på Eidsvoll, og 17. mai 1833 holdt han den første offentlige 17. mai-talen i hovedstaden. Det var i anledning avdukingen av vårt første nasjonalmonument, Krohg-støtten, reist til minne om statsråden og juristen Christian Krohg (1777–1828). Krohg hadde i 1824, i egenskap av formann i konstitusjonskomiteen, ført i pennen innstillingen som gjorde Stortinget i stand til å forkaste Karl Johans grunnlovsforslag som innebar mer makt til kongen. Mange var spurt om å tale ved Krohg-støtten, men våget ikke av hensyn til karrieren. Frans Anton Ewerløf, kongens mann, var på plass som observatør, og umiddelbart etter Wergelands tale gikk det to referat med første post til Sverige; det ene som var på fransk, var myntet på Karl Johan personlig. Samme år tok Wergeland praktikum og begynte å søke embeter som prest, men talen ved Krohg-støtten var nok diskvalifiserende. Praëm-saken gjorde heller ikke situasjonen bedre.
Henrik Wergeland vikarierte imidlertid i farens embete fra midt i juni til begynnelsen av oktober 1834 mens faren og søsteren Camilla var i utlandet. I tillegg til rettssakene som stadig gikk sin gang og de mange andre gjøremålene, gav han i denne perioden ut større arbeider som farsene Harlequin Virtuos (1830, men skrevet tidligere) og den teaterteknisk spennende farsen Om Smag og Behag man ikke disputere (1832). Den inneholder bl.a. en selvstendig og interessant teaterhistorisk monolog. Han forfattet dertil det viktige språkhistoriske essayet Om norsk Sprogreformation (skrevet i 1832 men trykt i 1835). Her tar han opp tanker som skulle bane veien for det videre arbeidet for norsk språklig selvstendighet. Han spådde om et nytt skriftspråk ”før Aarhundredet nedrødmer”. Under unionen med Danmark hadde Norge mistet sitt skriftspråk.
I 1833 utgav han det stort anlagte poetisk-dramatiske diktverket Spaniolen med følgende motto:
-- -- Thi Frihed er Himmelens Sag.
Var Englen ei fri, da i Himlen blev Oprør.
(SS b. I 1, 321)
Verket retter seg mot despotiet i Spania under Ferdinand VII (1784–1833), og det understreker at mann og kvinne står likt med hensyn til menneskeverd. Wergelands fikk ideen til Spaniolen under den store fotvandringen gjennom fjell-Norge, som han foretok sommeren 1832. I 1833 kom også ”Tale til Menneskeligheden i Menneskeheden” som er tillagt hesten hans, Vesle-Brunen. Denne opptrer på vegne av både mishandlede dyr og undertrykte kvinner.
Flere av hans politiske dikt fikk plass i samlingen Digte. Anden Ring (1834). Det gjelder for eksempel ”Det befriede Europa” og ”Erobrerens Sanger”. Samlingen inneholder imidlertid også kjente mindre dikt som ”Til en ung Digter” og ”Til en Gran”.
Neste artikkel i biografien: 1834–38 Medisinerstudent, redaktør og bibliotekar. (Klikk på artikkeltittelen eller velg årstall i menyen til venstre.) 

Dagne Groven Myhren, 22. januar 2008 | Skriv ut siden