Glem ei, du er Støv!Glem ei, du er mere end Støv!

Se flere sitater

I oktober 1834 begynte Henrik Wergeland på et nytt embetsstudium, medisin denne gang. Fra nå av var han som hovedstadsbeboer å regne, selv om han fremdeles var mye på Eidsvoll. Han studerte medisin ivrig i innpå to år, og tok dertil private leksjoner i botanikk. Han fullførte imidlertid ikke legestudiet da andre oppgaver presset på. Han tok blant annet over redaksjonen av det opposisjonelle bladet Statsborgeren fra 1835 til det gikk inn i 1837. Han engasjerte seg også i kampen for kommunalt selvstyre.
Papegøien kom ut i februar 1835, en lystig kombinasjon av eventyrspill og farse med seriøse undertoner og referanser til Stumpefeiden, Demringsfeiden (utløst av Welhavens sonnettesyklus Norges Dæmring (1834)), Adam Oehlenschlägers norgesbesøk i 1833 og litt av hvert ellers.
Hovedpersonen, selve Papegøien, er den uskikkelige københavnske dreng Johan som blir tatt under behandling av nattalfene. De lar ham gjennomleve en drøm som fører til at han forbedrer seg. Storparten av handlingen foregår i drømmen. Papegøien er bl.a. inspirert av virksomheten til den danske bokhandler i Kristiania, Johan Fjeldsted Dahl. Han var Welhaven-sympatisør, og i hans bod hadde Welhaven og hans tilhengere et samlingssted. Skuespillet Den indiske Cholera (1835) forelå ved sankthanstider. Det tar parti for India mot kolonimakten.
18. september ble Henrik Wergelands eneste sønn, Olaf Knudsen (1835–1921), født utenfor ekteskap. Moren var Gunhild Mathea Knudsen fra Eidsvoll. Til forskjell fra det som var vanlig i samtida i slike tilfelle, sørget Wergelandfamilien for at mor og barn fikk utdannelse. Gutten ble lærer og grunnla skolehagestellet i Norge. Da Olaf var 7 år og Henrik hadde et hjem å tilby, tok han gutten til seg. (Se artikkelen 1838–44.)
Sørgespillet Barnemordersken utkom i desember 1835. Handlingen er lagt til Sør-Frankrike på 1300-tallet, men har et aktuelt budskap som peker langt framover. Det handler blant annet om menns makt og kvinners avmakt. Sympatien ligger hos de utnyttede kvinnene, og tendensen retter seg mot institusjoner og lover som favoriserer menn og knuser kvinner.
De sidste Kloge som kom omtrent samtidig med Barnemordersken, oppviser slektskap med 1700-tallets samfunnssatirer i fantasigenren, som for eksempel Holbergs Niels Klim eller Jonathans Swifts Gulliver’s Travels. Handlingen utspiller seg på fantasi-øya Terranova (dvs.”den nye jord”). Det er hungersnød på øya, men verken kornpugeren eller prokuratoren, Zobolam, er i stand til å vise medynk med de sultende på dødens rand. Kornpugeren er en beinhard markedsøkonom som skrur prisene opp i takt med etterspørselen. Og prokuratoren som tilvender seg hele kornbeholdningen, drukner til slutt i sitt eget korn da det ikke lenger finnes kjøpere.
De to farsene Stocholmsfareren 1 og 2 ble begge skrevet i 1837 og hadde politisk tendens i unionens disfavør. Den første ble oppført av Studentersamfundet 17. mai samme år.
Kampen for kommunalt selvstyre skapte stor uro, og i Statsborgeren antydet Wergeland til og med oppløsning av unionen. Da det kommunale selvstyret gikk igjennom og formannskapslovene ble vedtatt i 1837, avtok spenningen mellom unionspartene.
Fra 1836 til 1840 skjøttet Henrik Wergeland omhyggelig en dårlig lønnet stilling som annenamanuensis ved Universitetsbiblioteket. Da det ble utlyst en konkurranse om et premierestykke til åpningen av det nye Christiania Theater på Bankplassen, deltok han med det harmløse syngestykket Campbellerne. Han vant ikke, men stykket ble antatt til oppførelse i januar 1838. Hans motstandere mobiliserte til pipekonsert ved annen framføring, men ble beseiret av Wergelands sympatisører. (Jf. Campbellerslaget.) Tredje og siste forestilling ble gitt til inntekt for dikteren.
Neste artikkel i biografien: 1838–44 Forlovelse, ekteskap, embete og nye konflikter. (Klikk på artikkeltittelen eller velg årstall i menyen til venstre.)

Dagne Groven Myhren, 22. januar 2008 | Skriv ut siden