Stenen i Stefanens Pande – Den er Løgnen mod det Sande.

Se flere sitater
Med Wergelands død var en epoke i norsk historie og kulturhistorie over. Han preget den tida han fikk være aktiv så sterkt at ettertida gjerne har kalt den opp etter ham: Wergelandtida. Han var et usedvanlig levende og engasjert menneske og skaffet seg både venner og fiender. Det hendte også at venner kunne bli fiender, men òg at fiender kunne bli hans venner. Det sammensatte i hans vesen kommer godt fram i det selvportrettet han gir i diktet ”Mig selv”. Mange så nok helst at han holdt seg unna stridigheter i samtida og lot være å rote det til for seg selv og andre. Det var nok også dem som kunne ønske at han skulle holde blikket mer festet mot himmelen og ikke bry seg så mye om jordiske saker, slik at hans sjel kunne tre fram mest mulig avklaret, omtrent som ”en Büste” under vårhimmelens tindrende stjerner:
Straalerne overgyde min Sjel med en Rolighed som af Alabaster.
Som en Büste staaer den i mit Indre. Stir i dens Træk! (SS b. I 2, 337–39)
Det himmelvendte var utvilsomt et utpreget trekk ved dikteren og mennesket Henrik Wergeland. Men det mangslungne, utfordrende, ertelystne, lekende, stridbare, ja sifulinske må være med for at bildet skal bli fullstendig (jf. siste skisse i Hassel-Nødder). Av ”Mig selv” går det klart fram at det himmelvendte og det jordnære forutsatte hverandre. Diktet avsluttes på følgende måte og med klar adresse: ”Büsten har et leende Hjerte under sin Rolighed. / Ve eders matte Fingre, at I ikke kunne faa fat paa det” (SS b. I 2, 339). Som vi har sett, skulle bystenes og portrettenes tid komme før noen kunne ane (jf. Hassel-Nødder og artikkelen 1844–45 i menyen til venstre).
Henrik Wergeland. Byste fra 1845 av Hans Hansen (1820–1857 )Henrik Wergeland. Byste fra 1845 av Hans Hansen (1820–1857). Foto: Odd Amundsen. Eier: Riksarkivet.

Ettertida har nok til dels hatt lettere enn samtida for å se at Henrik Wergeland var en såmann i alle betydninger av ordet, og slik er han framstilt på Reidar Aulies kjente maleri som dekker en vegg i et tidligere klasserom på Stein skole på Romerike som i dag er museum. Maleriet er gjengitt på omslaget til bind 2 av Norges litteraturhistorie, redigert av Edvard Beyer.
Henrik Wergeland trådte fram i en tid da Norge var blitt en statsnasjon, men sto på spranget til å bli en kulturnasjon. Wergeland forsto det, og bidro selv sterkt til å gjøre Norge nettopp til en kulturnasjon. Han så oppgaver hvor han vendte seg, og satte kreftene inn i den korte tid som var ham beskåret, ikke bare ved skrivebordet men også i det virkelige liv; han ville omsette sine ideer i praksis.
Som den mangfoldige og universelle ånd han var, er det forståelig at både konservative og radikale i ettertid har tatt ham til inntekt for seg. Det er å håpe at jubileumsåret 2008 kan bidra til at mange får øynene opp for hva han utrettet som dikter og menneske, og for hvilken betydning han har hatt for vårt land. I en usedvanlig grad evnet han å ta opp i seg åndsstrømninger fra den store verden og fra hjemlige, folkelige kulturtradisjoner i fortid og samtid og gjøre dem virksomme til gagn for eget folk. Han var et overflødighetshorn, og dertil en surdeig som stadig gjør en gjerning i vårt folk enten vi vet det eller ei. 
Litteratur
Amundsen, Leif 1974. Brevene til Amalie. Oslo.
Bergsgård, Arne 1975. Norsk historie 1814–1880. Oslo.
Beyer, Edvard: Norges litteraturhistorie b. 2. Oslo.
Collett, Camilla 1926. Optegnelser fra Ungdomsaarene. Oslo.
Collett, Camilla: I de lange Nætter, i: Collett, Camilla 1912–1913: Samlede verker. Mindeudgave. Bind 1–3. Kristiania.
Herstad, John 2008. ”Arkivaren, Gud bevar’en” : Henrik Wergeland som riksarkivar. Oslo.
Holck, Per 1995. "Henrik Wergelands sykdom og død". Tidsskrift for Den norske lægeforening, 30.
Knudsen, Wilhelmine 1946: Minner fra Eidsvoll i Wergelandstiden. Oslo.
Lindbæk, Sophie Aubert: Familien på festningen.
Laache, Rolf 1930. Henrik Wergeland og hans strid med prokurator Praëm : aktmessig fremstillet, for det meste efter utrykte dokumenter. Bind I–III. Oslo.
Myhren, Dagne Groven 1974. Blomsten og stjernen. Oslo.
Storsveen, Odd Arvid 2004. En bedre vår: Henrik Wergeland og norsk nasjonalitet. Avhandling (dr. art.). Det historisk-filosofiske fakultet, Universitet i Oslo.
Sundli, Eirik 1942/2006: Henrik Wergeland og Eidsvoll. Eidsvoll historielag.
Tønsager, Hans 1897: Barndoms- og ungdomsminder om Henrik Wergland. Kristiania.
Wallem, Fredrik 1916. Det norske Studentersamfund gjennem hundrede år b. 1. Kristiania.
Wergeland, Henrik 1918–40. Samlede Skrifter. Trykt og utrykt. Utgitt av Herman Jæger, Didrik Arup Seip, Halvdan Koht og Einar Høigård på Steenske Forlag. Kristiania/Oslo (her forkortet SS).
Dagne Groven Myhren er dr.philos. fra 1988 på avhandlingen Kjærlighet og Logos. En undersøkelse og en sammenlikning av Henrik Wergeland: ”Skabelsen Mennesket og Messias” (1830) og ”Mennesket” (1845). Hun har undervist i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo 1972–2003, og er nå statsstipendiat med professortittel. Oversikt over artiklene i biografien.

Lydfilen i høyre felt er hentet fra cd-en Henrik Wergeland – Dikt i utvalg, lest av Liv Dommersnes. Lydbokforlaget og Liv Dommersnes har gitt tillatelse til at filen kan avspilles på nettstedet. Uautorisert lenking, videreføring eller kopiering er ulovlig. Informasjon om cd-en: Lydbokforlaget.

Dagne Groven Myhren, 22. januar 2008 | Skriv ut siden