Erindring er al vor Kundskabs Hjerte.

Se flere sitater

Jan van Huysums Blomsterstykke representerer et høydepunkt i Henrik Wergelands forfatterskap. Det tilhører det ypperste innenfor norsk litteratur, ja, kanskje kan det bare måles mot et verk som Peer Gynt. Teksten representerer noe unikt i verdenslitteraturen: Det er en hel bok, 64 sider tekst, om og til ett maleri. Den er altså en ekfrase, en litterær tekst som omhandler, tiltaler og fortolker et visuelt kunstverk.

Blomsterstykket er ikke bare genialt bedømt på egne premisser, som selvstendig verk – sin storhet har det også i hvordan det viser til en kontekst: Det har politiske aspekter, det handler om forholdet mellom ord og bilde mer generelt, det diskuterer kunstens vesen, forholdet mellom mann og kvinne, og det reflekterer på flere måter en ”moderne” krise i forholdet mellom menneske og verden. Skrevet ett år etter fotografiets oppfinnelse kan det også ses som del av en ny refleksjon over muligheten av å gjengi verden ”objektivt”.
Jan van Huysums Blomsterstykke forteller den fiktive tilblivelseshistorien til van Huysums bilde, utløst av den sterke opplevelsen hos det sansende dikter-jeget under refleksjonen over maleriet. Verket er satt sammen av svært ulike tekstsekvenser – fra subjektive opplevelser av nærmest ekstatisk art til tørre leksikonoppslag, noe som gjør dette til en mangfoldig, variert og kompleks bok. Her er voldsomme sprang både av tidsmessig og geografisk art, og framstillingen veksler både i stil og sjanger.
Tittelen på teksten peker mot et blomstermaleri av den nederlandske maleren Jan van Huysum, som levde fra 1682 til 1749. Bildet henger i dag i Statens Museum for Kunst i København, men Wergeland forteller at han så det hos "Stiftamtmand Thygeson", hvor det gjorde "det indtryk paa" ham som "han her har søgt at meddele". 

Maleriet som Wergeland så hos "Stiftamtmand Thygeson": Jan van Huysum: Vase med blomster. Eier: Statens Museum for Kunst, København
Teksten er såpass komplisert at det kan være nyttig å skape et slags overblikk. Ytre sett består den av fire deler, men det er nok mer nøyaktig å si seks:
1. Fortale: leksikon- og kunsthistorisk stoff om van Huysum og maleriet
2. Beskuelsen
3. Den hollandske Familie
4. Gamle Adrians Blomsterbed
5. Jan van Huysum, Blomstermaleren
6. Jan van Huysum
Del én består for det meste av oversatte utdrag fra forskjellige oppslagsverk som forteller om Jan van Huysum og hans maleri. I neste del, ” Beskuelsen”, skildrer beskueren (”Wergeland”) sitt møte med maleriet i lyriske strofer. Del tre forflytter oss flere århundrer tilbake, til religionskrigenes Europa. Her møter vi maleren og soldaten Alonzo de Tobar, som deltar i krigen på Ludvig XIVs side. Hans kompani angriper en landsby hvor hele den ”hollandske Familie” drepes, bortsett fra faren Adrian. Denne delen er holdt i tredjepersons narrativ prosa. Neste del, ”Gamle Adrians Blomsterbed”, består derimot hovedsakelig av lyriske strofer hvor Adrian fører ordet. Han har dyrket fram de skjønneste blomster på stedet hvor familien døde, og i blomstene møter han igjen hele familien i en slags ekstatisk visjon. I del fem dominerer igjen prosaskildringen. Her framstilles maleren Jan van Huysum. Han tar blomstene fra Adrian, fordi de er så vakre at han male dem. Resultatet er at Adrian (og blomstene) dør, men blomstene foreviges på det maleriet som Wergelands tekst omhandler. Siste del reflekterer på dypt tvetydig vis over maleriets skjebne, kunstens stilling og forholdet mellom kunstartene.
Selvsagt er dette et stykke ”avansert” litteratur, men det er samtidig – og kanskje først og fremst – en ekstremt sanselig tekst. Wergeland var alt annet enn en livsfjern estet, noe man kan se i denne bokens mange sanselige og til dels både voldelige og erotiske språklige bilder. Her er altså rikelig stoff til nytelse og glede, for både kropp og sjel.
Frode Helland er dr.art, professor i nordisk litteratur, Leder ved Senter for Ibsen-studier. Har skrevet boken Voldens blomster? Henrik Wergelands Blomsterstykke i estetikkhistorisk lys (Universitetsforlaget 2003).

Frode Helland, 22. januar 2008 | Skriv ut siden