Som Insektets Stik i Muslingen, avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte.

Se flere sitater

Helt til det siste, på dødsleiet forsommeren 1845, lå Wergeland og skrev: ikke bare sublim, metafysisk lyrikk, men også enkel og underholdende prosa. Hassel-Nødder, som ble publisert etter forfatterens død, har gjerne blitt omtalt som hans selvbiografi.

Selv unngår Wergeland denne sjangerbetegnelsen. Isteden omtaler han de 49 forholdsvis korte og til dels frittstående kapitlene som "skisser", "eventyr" eller "skriftemål". Hovedpersonens identitet er det likevel ingen tvil om. Wergeland skriver om seg selv, sine ungdomsforelskelser, stridigheter og reiser. Ved dødens port, og med full oversikt over sitt 36-årige liv, preger han et bilde av seg selv, som i sin tur har preget litteraturhistorien.

Utkast til tittelbladet til Hassel-Nødder
  Wergelands eget utkast til tittelblad.
Eier: Nasjonabiblioteket
 


Den første som skrev om Hassel-Nødder, Morgenbladets anmelder, slår allerede i 1845 fast at boken gir en "tro fremstilling" av et omdiskutert liv. Senere har litteraturhistorikere istemt: "Sådan var han." Man godtok lenge uten videre dikterens egen selvfremstilling, også når han unnskylder sine fadeser og bagatelliserer sine feil som produkter av et stort hjerte og "de edleste følelser". Det var ved "å følge prinsippet ’beint fram’", skriver Wergeland, at han pådro seg sin "blodige panne". Vi tror ham gjerne. Men vi behøver ikke dermed innbille oss at selvbiografen først og fremst søker sannheten. Det er utvilsomt viktigere for ham å vinne sympati. Og det gjør han ved å anstille seg selvironisk til sitt eget liv. Det han kaller et "straffeskrift", kan ikke godt oppfattes som noe annet enn et forsvarsskrift.

Den fulle tittelen antyder likevel at boken rommer noe mer enn et velanrettet selvforsvar: Hassel-Nødder med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livs-Busk. Selvbiografien plasserer seg med denne tittelen innenfor det man i samtiden kalte "morskapslesning", dvs. tidsfordriv og underholdning, som for eksempel romaner. Denne antydningen understøttes av forfatterens egne ord i brev til faren, hvor han opplyser at motivet for skrivingen er økonomisk. Han håper boken vil gi ham – eller de etterlatte – "en klatt penger".

Det romanaktige ved fremstillingen ligger i selve handlingen. Forfatteren henter frem scener fra sitt eget liv som lesere flest gjerne forbandt med romaner. På denne måten refererer nattpottehumor og det å stikke fra ubetalte vertshusregninger – begge deler velkjente handlingselementer i eldre romaner – mer til eksisterende litteratur enn til levd liv. En av de viktigste litterære forutsetningene for Hassel-Nødder må være den engelske forfatteren Laurence Sternes berømte roman The Life and Opinions of Tristram Shandy, Gentleman (1760–67) og hans A Sentimental Journey through France and Italy (1768). Sterne-imitasjonen kan påvises i det faktum at "fortalen" mot vanlig praksis ikke står først, men kommer som et kapittel langt ute i rekken. Tekstens Wergeland-figur blir på denne måten en variant av Sternes alter ego, presten Yorick, en godhjertet, naiv og upraktisk mann i sine følelsers vold. Når dikteren forteller om hvordan han faller i søvn på Veslebrunens rygg, kan det selvsagt være sant, men samtidig gjentar han det Yorick har gjort før ham.

Den som vil knekke Wergelands Hassel-Nødder, kan altså ikke gjøre seg håp om å finne kjernen av et dikterliv, men heller "Sommerfuglelarver", som bare venter på å kunne folde ut vingene og fly.

Jon Haarberg er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Har utgitt Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen (Universitetsforlaget 2007) sammen med Tone Selboe og Hans Erik Aarset.

Jon Haarberg, 31. oktober 2007 | Skriv ut siden