Hersk over Dyret! over dig Selv, det første i Rækken!

Se flere sitater

Henrik Wergeland inntar en enestående plass i norsk arkivhistorie. 32 år gammel ble han utnevnt som den første norske riksarkivaren. Han var patrioten og menneskevennen som ville gjøre Riksarkivet til en institusjon for nasjonen og folket, og han satte varige spor etter seg i norsk arkivhistorie.

Utnevnelsen
Riksarkivet Wergeland ble satt til å lede, var opprettet 6. juni 1817, men hadde vært uten fast ledelse og organisering frem til Wergeland overtok i januar 1841. Han var en av flere søkere til det nye riksarkivarembetet som Regjeringen opprettet i desember 1839. Wergeland var teolog og hadde i årevis forgjeves forsøkt å bli utnevnt i et geistlig embete. Hans livsførsel og offentlige opptreden hindret det. Endelig forbarmet Karl Johan seg over ham og gjorde ham til byråsjef og riksarkivar. Det skjedde i strid med Regjeringens innstilling, og Wergeland var uønsket av Finansdepartementet, som Riksarkivet hørte inn under.

Litografi av Henrik Wergeland i riksarkivar-uniform Riksarkivar Wergelands kontorvinduer, Akershus festning
I riksarkivaruniform.
Em. Bærentzen & Co. lith. Inst.
Eier: Nasjonabiblioteket 
Riksarkivar Wergelands kontorvinduer på Akershus festning. Fotograf ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket


Riksarkivet holdt til i kummerlige lokaler i første etasje og kjelleren i vestre fløy av Akershus festning. Her prøvde to arkivassistenter å få orden på rundt 2000 meter med arkiver. Wergeland begynte sitt virke mandag 4. januar 1841 og tok umiddelbart fatt på å utbedre lokalene. Deretter fikk han ansatt to nye assistenter og ga førsteprioritet til arbeidet med å ordne og katalogisere arkivene. Preget av kaos og utilgjengelige forhold ble i løpet av få år erstattet av systematisk oppstilte arkiver i nyinnredede lokaler, med reoler og hyllemerking. Ved å delegere arbeidet fikk Wergeland et nytt katalogsystem på plass, samtidig som arkivbestanden økte med rundt 500 meter. Det systematiske arbeidet med å kassere dokumenter ble underlagt nye prinsipper som langt på vei er blitt stående frem til vår egen tid. Mye av dette var på plass i løpet av de to første årene han var riksarkivar.

Wergelands egeninnsats
Riksarkivet ble en annen institusjon under Wergelands ledelse. Han førte selv Riksarkivets journal, kopibok og andre protokoller med en flid som få – om noen - riksarkivarer har gjort ham etter. Han var saksbehandler, avskriver, kontorsjef, personalsjef og riksarkivar i en og samme person. Dessuten gjorde han bruk av dokumenter i Riksarkivet i egen forskning og som formidler av historisk stoff gjennom store deler av sin embetstid, inkludert den tiden han var syk og sengeliggende. Samtidig fortsatte han sin betydelige litterære virksomhet.

Konflikter og rettssaker
Wergeland opplevde konflikter både med personalet og med
departementet, og han lå stadig i rettssaker som krevde mye av hans tid og oppmerksomhet, og som ødela hans økonomi.

Wergelands kontor på Riksarkivet, Akershus festning
  Wergelands kontor i Riksarkivet, Akershus festning. Bildet er tatt i 1907, da kontoret ble restaurert. Foto: Rude. Eier: Nasjonalbiblioteket  

En betydelig riksarkivar
Wergeland had-de som mål å gjøre Riksarkivet til noe mer enn bare å være Regjeringens eget arkiv, slik Finansdeparte-mentet og Regjeringen primært ønsket. Gang på gang opplevde han at viktige saker ble lagt til side av departementet og forble ube-svart i hans embetstid. Det vitner om sans for de lange linjer at Wergeland etter kort tid i embetet innså arkivenes velferdsmessige betydning for folk flest gjennom dokumentasjon av eiendom og andre private rettigheter. Likeledes skjønte han raskt at bruken av det nye maskinpapiret – som rundt 1840 begynte å erstatte det gode, håndlagede papiret – utgjorde en fare for viktig dokumentasjon i statens arkiver. Langsiktighet preget også ideer og tanker som han ikke fikk gjennomslag for. Det gjaldt både hans forslag om departementenes eget arkivansvar og hans ønske om å samle alle landets bevaringsverdige arkiver i Riksarkivet.

Kort karriere
Wergeland fikk ingen lang karriere som riksarkivar. Forkjølelsen han pådro seg i mai 1844, forverret seg raskt til en langvarig lungesykdom og han kom aldri tilbake til Riksarkivet. Etter et kort opphold på Rikshospitalet døde han i sitt hjem om natten 12. juli 1845, 37 år gammel.

John Herstad er professor emeritus i historie ved Universitetet i Tromsø. Han var riksarkivar i perioden 1982–2006 og ledet arbeidet med å modernisere og bygge ut den statlige etaten Arkivverket, inkludert etableringen av Digitalarkivet. Han skriver bok om Wergeland som riksarkivar. Boken blir rikt illustrert og kommer ut i løpet av våren 2008.

John Herstad, 29. oktober 2007 | Skriv ut siden