Nei, Presse, løft din stærke Arm! befri Alverden i din Harm fra Tvang!

Se flere sitater

Kristiansand tegnet ca.1806. Prospektet er malt av nederlenderen (fra Friesland) Meindert Arians Appell (1771–1830).

 

”Prospect af Christiansand, optaget på Toppen af et Skib på Byens Østre Havn”, ca. 1806

Foto/eier: Vest-Agder-museet Kristiansand
Bildet viser Østerhavnen med brygger og sjøboder. Helt til venstre litt av Odderøya og innenfor den Gravene og postmester Andreas Heyerdahls store bolig i Vestre Strandgate som fremdeles eksisterer. Helt til høyre Kongens verft som var et sentralt militært område under napoleonskrigen 1807–1814. Midt i forgrunnen ligger Christiansholm festning og bak festningen Retranchementet, poplært kalt Tresse, med vakthus, skilterhus og andre militære bygninger.


Utenfor festningen ligger en liten bygning som ble kalt Parloiret, talehuset. Personalet fra karantenestasjonen på Odderøya kunne ro til denne bygningen for å snakke med folk i byen. Folk fra karantenestasjonen kunne være pestsmittet. De hadde derfor ikke lov til å komme i fysisk kontakt med byens innbyggere. Av den grunn måtte personer fra karantenestasjonen og personer fra byen stå på hver sin side av bygningen.
I bakgrunnen står domkirken fra 1738. Den ble ødelagt i bybrannen i 1880. Nicolai Wergeland, far til Henrik Wergeland, var residerende kapellan ved kirken fra 1812 til 1817. Tidligere (fra 1806) var han adjunkt ved Kristiansand Katedralskole som lå like bak kirken.
Like foran domkirken kan vi se et stort rødt tak. Det er taket til Stiftamtmannens bolig på hjørnet av Dronningensgate og Kirkegaten. I 1808 ble Henrik Wergeland født i et hus som sto like til venstre for denne boligen. Huset bar matrikkelnummer 450 som tilsvarer dagens Dronningensgate 21. Henrik Wergelands fødested var et toetasjes trehus som hadde åtte værelser pluss kjøkken, spisskammers og ganger. Nicolai Wergeland kjøpte huset i 1811 og eide det til 1819, to år etter at familien hadde flyttet fra Kristiansand til Eidsvoll. Huset brant ned i bybrannen i 1892.


I bakgrunnen til høyre for domkirken står en stor vindmølle. Den ble satt opp i 1803 av Andreas Heyerdahl. Den skulle male korn til byens befolkning. Vindmøllen sto ved torvet, på hjørnet av Festningsgaten og Rådhusgaten. Det lille tårnet til høyre for vindmøllen er toppen av inngangsportalen til Hospitalets kirkegård.
Alle boligene i forgrunnen som ligger ut mot havnen, står på nordsiden av Østre Strandgate. Det store, hvite huset med ark nesten helt til venstre ble eid av byskriver Thaulow. Henrik Arnold Thaulow var morfar til Henrik Arnold Wergeland, og Henrik er oppkalt etter sin bestefar som døde i 1799. Da Thaulow bodde i huset og da mor til Henrik, Alette Dorothea Thaulow lekte i Østre Strandgate, var boligen bare på en etasje. Det ble utvidet til to etasjer i 1811.


Mange kjente menn har bodd i Østre Strandgate, og Henrik Wergeland har skrevet dikt om flere av dem. Her er to: I 1801 bodde irlenderen Robert Major i hjørnebygningen ved siden av Thaulow. Major var berømt for sin revolusjonære fortid og ble i Kristiansand en meget rik forretningsmann og fabrikkeier. Ved Majors død skrev Henrik Wergeland diktet som starter med linjen ”Hvor yndigt maa ei Irland være ----”. I Østre Strandgate 11 som ligger litt til høyre for midten av neste kvartal, bodde auditør Børge Hielm. Han var far til Jonas Anton Hjelm som ble en kjent jurist og politiker i det unge Norge. Jonas trådte sine barnesko sammen med Henrik Wergelands mor, Alette. Om ham har Henrik Wergeland blant annet skrevet diktet (sjantien, eller oppsangen) med den kjente førstelinjen "Hurra for Jonas Anton Hielm!" i forbindelse med frigivelsen av det norske flagg i 1838.
Alle bygningene vi ser langs Østre Strandgate brant ned i den store bybrannen i 1892.
Bildet fins på nettstedet som puslespill.
Se flere prospekter fra Kristiansand i Galleriet.
Jan Henrik Munksgaard er avdelingsleder ved Vest-Agder-museet Kristiansand. Han er redaktør for museets årbok som i år vil omhandle Henrik Wergeland.

Jan Henrik Munksgaard, 15. januar 2008 | Skriv ut siden