Ibsens temaer
Dramatiker Henrik Ibsen, kjent som "dramatikkens far", har produsert mange skuespill, men også mye litteratur. Ibsens forfatterliv kan brytes ned i ulike perioder. I hans tidlige periode var skuespillene hans mer åpne og romantiserte. Men allerede fra starten av var verkene hans preget av et snev depresjon, noe som kan sees i skuespillene "Et dukkehjem" og "Hedda Gabler". Dette er fordi Ibsen hadde gjennomgått perioder med depresjon, og at på til selvmordstanker. Arbeidet hans begynte deretter å bli mer komiske, og karakterene hans var ofte opprørere, som man kan se i for eksempel "Peer Gynt".
Realisten
Ibsen begynte deretter å konsentrere stykkene sine mer mot mennesket i forhold til samfunnet. På dette tidspunktet hadde han lagt romantikken til side, og begynte heller å fokusere på de politiske og sosiale problemene i samfunnet. Arbeidene hans skildret nå flere elementer av realisme, og han ble kjent som en naturalist, og en politisk dramatiker. Ibsen inkluderte ofte typiske norske elementer, alt fra storslagen norsk natur, til mer trivielle ting som snus, som var et viktig element for hovedkarakteren i "En folkefiende". Han ga kunstformen drama substans, dro det ut av dets overfladiske underholdningsformål, og hans egne meninger om samfunnet snek seg inn i forfatterskapet.
Gullalderen
I løpet av en periode som han kalte "gullalderen", hadde han nådd toppen av sin samfunnsmessige innflytelse. I løpet av denne tiden produserte han skuespill som "Et dukkehjem", "Gjengangere" og "Hedda Gabler". Et dukkehjem hadde et feministisk fokus og kritiserte kjønnsroller i datidens viktorianske ekteskap. Andre temaer inkluderer kvinners stemmerett, religiøs intoleranse, klassekamp og stereotypier. Temaer som er i aller høyeste grad er aktuelle også i dagens samfunn.